En mor til to, kone, historiker og formidler. Jeg skriver om, og brenner for det ekte, autentiske livet. Som et helt vanlig menneske som forsøker å finne mening i alt. I en urolig verden hvor vi trenger kjærlighet, fellesskap og tilknytning mer enn noen sinne før, vil jeg dele om det som ligger mitt hjerte nærmest; morskapets mange nyanser. Og det å bli, og være en mor.
Siden min første blogg i 2009, har jeg forsøkt å sette ord på det som er vanskelig og uhåndgripelig å forstå. De usynlige prosessene som vi føler på, men som språket ikke helt favner. Morskap er et lappeteppe av slike prosesser. Bli med meg mens jeg forsøker å navigere gjennom denne reisen. Jeg brenner for morskap, og det kommer til syne gjennom mine andre prosjekter.
Meld deg inn i det varme, lune mødrefellesskapet vårt, Morskapssirkelen. Og følg meg på @historiskmorskap for å bli klokere på deg selv gjennom kunnskap om morskapet gjennom historien.
Jeg er glad du er her.
Jeg skrev et innlegg tidligere i dag, om sommersolverv. Om mystikken, om lyset, og om forholdet mitt til denne kvelden. Plutselig så jeg at innlegget var blitt borte fra bloggen, og nå sliter jeg litt med å reprodusere det jeg skrev ned. Så jeg vil ønske deg en vakker midtsommerhelg. Håper du omfavner årets lengste dag, og lyseste natt, og suger til deg all magi den har å by på.
