På himmelhvelvingen i kveld

På himmelhvelvingen i kveld, møtte regnet lys, og himmelen eksploderte i rosa, gult og blått. Plutselig stod den der. Med en fot i hver åker. Vi løpte ut med kamera og telefon for å foreviggjøre den enorme buen som lå over oss. Det gjorde ikke noe at regnet lavet ned mens jeg stod der, for sommerregnet er noe av det vakreste som finnes. Varme dråper, mot varm bakke. Lukta av fuktig jord, og støv som vaskes bort. Å synke inn i slike øyeblikk er med på å minne meg på hvor fint det er å kunne leve dette rolige livet. Hadde vi klart å se regnbuen like klart i byen, eller ville den blitt slukt og forsvunnet bak høye bygninger? I et åpent landskap, åpenbarer den seg så majestetisk på himmelhvelvingen, og viser seg frem i sin største prakt; Fargesprakende og mangfoldig. En påminnelse om hvorfor jeg blir glad av farger. Og dette livet.