Velkommen september & babymåned

Tenk, nå er vi i september allerede. Jeg har straks fullført et langt svangerskap, og vi begynner å se ende på grønnsakssesongen. Jeg synes det er bemerkelsesverdig at jeg har gått så lenge med et barn i magen, og blitt så vant med spark, nedpress og rullende bevegelser at jeg ikke helt forstår hvordan det er å være foruten. Og snart (selv om det virker som en evighet), er han her. Mens vi venter, høster vi av hagen, og prøver å preservere og konservere slik at vi har mat å lagre gjennom vinteren. Jeg får en slik brennende følelse i magen (og ikke bare av halsbrann!), av å se avkastningen hagen gir. Vi er allerede i gang med å planlegge neste års fortsettelse, ved å se på hva som gått galt i år. Vi har nylig fått sneglinvasjon i hagen, og tomatplantene har lidd av tørråte fordi de har stått for nært potetplantene (de tingene man lærer underveis). Jeg har kuttet ned jungelen av gresskarblader, og gitt lys til gresskarene. Så nå holder jeg på å finne ut av hva jeg kan bruke dem til. Men grønnsakshagen blir også litt nedprioritert til fordel for redebygging. Vi har jo malt og fått i stand barnerom, med en ekstra stellestasjon. Vi har hengt opp vugge på soverommet vårt, og vi har babyhengekøye i stua (så ikke kattene skal komme seg oppi), og vi har fylt opp fryseren med barselmat og annet godt, slik at vi ikke trenger å forlate huset etter vi har kommet hjem fra sykehuset. Akkurat nå håper jeg bare at de daglige kynnerne skal eskalere ut i rier, slik at jeg kan føde denne gutten. Man høster som man sår, og nå er jeg klar for å høste meg et lite barn!