Hvordan koble ut i en påkoblet verden?

_DSC0328.jpg

Det har blitt beregnet at den gjennomsnittlige nordmannen titter inn i en skjerm minst fire timer om dagen. Jeg tenkte på det for litt siden; hvor enorm informasjonsflyten vi lever med, faktisk er. Hvor mange små komponenter av det store bildet «sosiale medier», har vi ikke gjort oss avhengige av, og normalisert? Jeg tenker på alt fra snapstreaks, til følgertall, til algoritmer, facebookvenner, statuser, hashtags, filter, pene bilder, aviser som oppdateres hvert sekund, oppdatering av appen. Listen går videre. 

Jeg kan ikke snakke på vegne av alle, men jeg blir sliten. Ved siden av de vanlige ansvarsområdene vi har i livet, er dette mye å forholde seg til. Inntrykkene tærer på, og kanskje er det alderen. Kanskje er det det faktumet at alle årene med sosiale medier begynner å ha effekt på meg. Jeg har vokst opp i en tid hvor sosiale medier gikk fra null til hundre på få år, og jeg slukte det rått. Var jeg ikke påkoblet, var jeg mentalt tilstede i den digitale sfæren og lurte på hva slags oppdateringer som ventet da jeg kom tilbake.



Jeg sluker det ikke rått lengre, og jeg har sett meg lei. Jeg er lei av tilgjengeligheten, lei av å vite hva alle gjør og hva som rører seg i verden. Jeg liker å kunne ha noe å snakke med folk om, når jeg møter dem etter lang tid. Jeg liker å bli overrasket. Jeg trenger også å koble av nettet for å kunne være i kontakt med meg selv. 

Men jeg liker også oppdateringene. Jeg liker å inspireres mye på kort tid. Så hva med balansen? Hvordan finner man den? 
Jeg har ingen revolusjonerende triks. Jeg er svært bevisst på hvor avhengighetsskapende internettet er, og derfor må jeg tvinge meg selv til å koble ut.

  1. Legge telefonen i en annen etasje hvis du velger å bruke kvelden din foran tv’en. Prøv å hold deg til en skjerm om gangen, hvis du først skal bruke den.

  2. Innfør «skjermfri torsdag», hvor du, alene, eller med venner eller familie, bruker tiden på å skape noe, lese en bok, eller vier tid til den gode samtalen. Den eneste regelen er at ingen skjermer skal brukes. Hverken mobil, data eller tv.

  3. Ha en uke i måneden hvor du tar pause fra alt av sosiale medier.

  4. Bytt ut mobilen din med en ordentlig vekkeklokke, slik at den ikke er det første og siste du ser.

  5. I naturen: prøv å se på vakkert himmelspill, eller et vakkert skogslys uten å ta bilde av det. Øv på å være tilstede i det vakre, og se på det gjennom øynene og ikke gjennom skjermen.

  6. Å gjøre hagearbeid. For meg er det å kjenne hendene mot rå jord det som trekker meg mest inn i min indre verden. Hagearbeidet fungerer som et redskap som gjør meg i ett med naturen, som gir skaperglede og mestring, og stimulerer til kreativitet. Det er fysisk arbeid som lar meg bruke de store muskelgruppene i kroppen, og tvinger meg til å bruke dynamiske treningsteknikker for ikke å belaste ryggen mens jeg jobber. Hagearbeid kan være mye jobb, men det er på grunn av de overnevnte grunnene, først og fremst terapi.

  7. «Å slå rot». Det er en enkel visualiseringsøvelse der du setter deg med beina godt plantet på gulvet, lukker øynene og visualiserer at det strekker seg lange røtter ut fra fotsålen din, og inn til jordas indre. Når du mister litt bakkekontakt i hverdagen, eller føler at du mister litt kontrollen, er det en fin måte å gjenvinne litt kontroll over egen energi.

Julianne RydbergComment