Mine tanker om minimalisme

_DSC1325.jpg

Frasen «Alt er relativt», får en større plass i livet mitt etterhvert som jeg blir eldre. Antagelig er det fordi jeg ser livet som noe mer nyansert enn det jeg gjorde som ungdom (nå hørtes jeg gammel ut). Jeg merker at jeg har blitt mer voksen, i den grad at jeg forstår at mange ting ikke har en fasit. Også begrepet «minimalisme».

Søker du opp tips og bilder på Pinterest, får du som regel opp en oppskrift du skal følge for å kunne ha et minimalistisk hjem, hvordan å leve saktere eller hvordan du skal rydde ut av hjemmet ditt. Jeg sanker inspirasjon, men jeg har sluttet å følge andres regler. For når det kommer til hvordan mitt hjem skal se ut, eller hva jeg trenger for å leve et funksjonelt liv, er dette basert på hvordan livet mitt ser ut. Da kan jeg ikke leve etter andres regler.

Hva som er minimalistisk er et relativt begrep. Har du hatt en full kjeller, vil du føle at du har et mer minimalistisk hjem når den er tømt. For en annen, er minimalisme å kun leve med akkurat så mye som du trenger; et par sko, en stol, en seng, kjøkkenutstyr nok til bare én.

Noen klarer seg med en av hver gjenstand. Med små hus, med få klesplagg, med å ikke eie - men leie det man trenger. Og jeg beundrer de som får dette til, men slik som mitt liv er sammensatt, ville ikke dette vært praktisk.

Jeg vet at jeg trenger å ha flere senger og madrasser i huset, fordi jeg har familie og venner som er på besøk flere ganger i året. Jeg vet også at jeg trenger langt flere tallerkener enn to, fordi en av mine interesser er å nettopp det å lage mat til folk jeg er glad i. Jeg har også tatt vare på alt av pensumet mitt fra studietiden, fordi jeg skal jobbe som lærer, og vil mest trolig få bruk for ulike tekster når jeg skal tilrettelegge for elever, eller skal planlegge undervisning.

At jeg jobber aktivt for å bevisstgjøre meg selv på hvilke funksjoner gjenstandene mine har, og at jeg ikke skal ha for mange av dem, er en viktig del av min vei mot minimalisme. Klart at jeg unner meg noe nips som pynter opp huset. Så lenge jeg vet at de har lang levetid, og at jeg faktisk kan bruke det jeg allerede eier for å forandre uttrykket i hjemmet. At fokuset ligger på gjenbruk, og ikke konstant fornyelse. Det er da ting samler seg opp.

Det er også viktig for meg å ha fokus på at det som kjøpes inn, er a) nødvendig, b) funksjonelt, og c) blir brukt over tid. Og skulle noe byttes ut, er terskelen høy for å kaste det, og lav for å gi det bort.

Samtidig vil jeg også legge til at minimalisme ikke bare omhandler tingene du omgir deg med, men også menneskene, prioriteringene i hverdagen din, og hvordan du behandler deg selv. Det handler mye om å gi deg selv friheten til å leve mer.

Moralen i dette innlegget er:

Det er ingen fasit på hvordan livet ditt skal leves, men hvis du ønsker å leve med færre gjenstander og danne grunnlaget for et enklere liv - lag noen holdepunkter for deg selv angående hva som trengs for at du skal kunne nå dine mål. 


Kartlegg verdiene dine, for dette er viktig når du skal luke ut hvilke prioriteringer du skal vektlegge i hverdagen. Skaff deg en oversikt over hvor mye du egentlig trenger å ha tilgjengelig i huset for at det skal være oversiktlig nok. Og ikke minst - se på det helhetlige livet ditt. Det er du som skal leve, og du fortjener et godt liv.

Julianne RydbergComment