Ta de første stegene mot et enklere liv, uten å snu det på hodet

_DSC0262.jpg

Om tid og prioriteringer.

Det fine med livet, er at det er ulikt fra person til person. Det finnes ingen oppskrift på hvordan livet skal leves. Vi vokser opp i ulike miljøer, og oppdras av ulike mennesker med tilsvarende, ulike erfaringer. Men livet er også komplisert, vi sammenligner oss ofte med andre, og setter en standard for oss selv basert på hva andre gjør. Mange av oss drukner i trivielle bekymringer, fordi vi ikke føler vi når mål. Og på samme tid skal vi rekke alt og være overalt. Men er det egentlig slik det burde være for at livet skal romme kvalitet?

Noen ganger er livet komplisert på grunn av sykdom, eller andre omstendigheter som vi ikke kan noe for. Mennesker vi er glade i kan havne i situasjoner der de blir avhengige av oss. Kanskje havner vi selv der. Kanskje blir man offer for nedskjæring i bedriften. Kanskje sliter man med infertilitet. Ting kan skje, og de skjer.

Når jeg snakker om et «enklere liv» handler det ikke om å følge en spesifikk oppskrift, men heller om små skritt som kan forenkle ens eget liv basert på de forutsetningene man allerede har. Med det i tankene, kan vi trygt si at det finnes ingen fasit, men at det heller er noen tommelfingerregler som kan fungere som behjelpende verktøy.

Selv hadde jeg en far som ble rullestolbruker som følge av et kraftig slag. Jeg så hvordan det påvirket moren min, som hans nærmeste pårørende. Likevel var det noe i måten både pappa og mamma taklet sin skjebne på som fikk meg til å reflektere. Og det var noe med måten mamma og pappa valgte å stå i sine utfordringer. Livet var ikke enkelt, men de hadde en måte å takle utfordringene på, som har inspirert meg til å sette livet i perspektiv. Se hva som er viktig å prioritere, og hva som ikke er det. Fordi livet blir lettere å forenkle når livet settes i perspektiv. Og mamma og pappa hadde en enestående evne til å se det positive i alt som var vanskelig.

Et «enklere liv» handler ikke om å forandre det du ikke kan kontrollere, men å gjøre noe med det du faktisk kan kontrollere. Å skape et enklere liv handler heller ikke nødvendigvis om å endevende livet ditt, selge huset, flytte i en bobil, reise verden rundt, flytte på landet, og det vi hører at mange gjør. Det er kjempefint for de som er så dristige, og får dette til. Men de fleste av oss kan ikke ta slike djerve valg, og ikke alle har behov for det heller. Så ikke tenk at du må, hvis du ikke vil, eller kan. Sistnevnte er faktisk nøkkelen.

Å forenkle livet handler i større grad om tankegang og forventning. Om de små justeringene som kan gi oss pauser og avbrekk i hverdagen. Det handler om hvordan vi tenker og hvordan vi prioriterer. Det handler i stor grad om å gjøre mindre av det du ikke vil, og mer av det du ønsker. Det finnes praktiske og organisatoriske løsninger for slikt.

Ansvar er noe vi alle har, og noe vi alle skal møte på gjennom livet. Vi blir tvunget til å gjøre ting vi ikke egentlig har så lyst til, både gjennom jobb og familieliv. Ofte sier vi ja langt over vår egen kapasitet, fordi vi tror at det absolutt lureste vi kan gjøre er å gi av oss selv til vi er helt tomme for energi. Men når vi er tomme - hva er igjen til oss selv?

Selv stiller jeg meg selv spørsmålene: «Er det en avtale du kan flytte til du har mer oversikt over hverdagens ansvar? Er det noen du kjenner som du rett og slett ikke kan hjelpe akkurat nå, selv om du vil? Kan du tømme kalenderen for å ikke gjøre noen ting? Må alle helgene være booket frem til mai?» Også videre…

Jeg gikk fra å ha helgene mine fullbooket over mange måneder, til å nesten sky tanken på å ha planer. Det var viktig for meg å gi rom for spontanitet, å sove ut, kunne ha rom for lange frokoster, gåturer i skogen, kafé og mat tilberedt over mange timer. Men det krevde en mental omstilling - det å måtte frigjøre meg selv fra følelsen av at et viktig liv er et travelt liv, til å tenke at et liv verdt å leve rommer ro og magepust. Men også å frigjøre meg selv fra dårlig samvittighet og lasten av å alltid bry meg om hva andre tenkte om meg, hvis jeg valgte å prioritere annerledes.

Det eneste vi kan kontrollere, er oss selv (såfremst livet rammer, slik jeg skrev ovenfor). Det handler om hvordan vi tenker om oss selv, om hverdagen, om det vi føler vi må, og det vi faktisk må gjøre. Og hva dette er, er det bare du som kan finne ut av. Men det er noen små punkter det kan være viktig å huske på:

  1. Du må ikke gjøre alle til lags.

  2. Hvile er livsviktig.

  3. Din tid er verdifull, og burde behandles deretter.

  4. Tiden vår er ubegrenset, og derfor burde vi bruke den på aktiviteter og mennesker som gir energi. Så langt det lar seg gjøre.

  5. Å sammenligne eget liv og egen kapasitet, er både ulogisk og unødvendig. Vi er alle ulike, og lever ulike liv med ulike behov. Du må leve etter dine forutsetninger. Ikke andres.

  6. Sosiale medier kan være fantastisk, men å ta seg en pause kan være bra for selvtilliten. Også for å unngå å bli påvirket i retninger som ikke egentlig er «deg».

  7. Minner er viktigere enn materiell velstand.

  8. Det er vitenskapelig bevist at meditasjon reduserer angst og blodtrykk. 5-10 minutters daglig meditasjon har stor uttelling.

  9. Trening er viktig, og mental helse er like viktig. Kroppen er en enhet.

  10. Gi deg selv rom til å fall og feil. Du er tross alt bare et menneske, og vi gjør alle så godt vi kan.

Julianne RydbergComment