Tanker om Black Friday

Det er flere dimensjoner ved konseptet “Black Friday” som får meg til å vrenge meg i skepsis og misnøye. Når jeg blir spurt om hvorfor jeg ikke liker Black Friday, får jeg jeg knapt fullføre en setning fordi denne dagen skaper så stor blest. Det blir raskt snakk om “gode tilbud” og “priskutt”, som om at det er det viktigste i verden. Uavhengig av prisene, er ikke dette noe jeg synes noe om.

For det første handler det om adopteringen av skikker som bunner ut i et massivt konsum og noe jeg faktisk anser som en kollektiv grådighet. Et sykdomstegn i samfunnet. Da konseptet “Black Friday” ble introdusert i Norge i 2010, veltet folk inn på Norwegian Outlet etter å ha stått i kø i timesvis. Plutselig begynte folk å sloss over varer, noe vi tidligere bare hadde sett film av fra USA og ledd av. Straks var vi ikke noe bedre selv. I dag åpnet Norwegian Outlet klokken 05.00 med kø utenfor. Det er noe jeg aldri har, og trolig ikke kommer til å forstå. På radioen i morges hørte jeg at butikkene var forventet å omsette for titalls milliarder kroner bare i dag, og jeg lurer litt på hvorfor vi har kommet hit, når vi også vet hvor planeten er på vei? Har vi dessuten behov for alt vi kjøper?

Noe av det jeg hørte ble diskutert på nyhetsmorgen på P2, var at dette bidro til et dårligere økonomi for enkelte butikkjeder som allerede var under press. At noen faktisk ikke ønsket å være en del av denne prisjusteringen, men ble mer eller mindre tvunget til det på grunn av senterledelsene der de holder til. Bare dette i seg selv er et tegn på at hvordan man blir styrt inn i retning som ikke er helt heldig. Derfor blir jeg glad når jeg ser små bedrifter ta avstand fra denne dagen, ved enten å la vær å justere prisene eller ved å holde butikkene sine stengte.

På samme tid tenker jeg på hvilke signaler dette sender ut, og at vårt forhold til konsum fremdeles er på ville veier. Mye av det som blir handlet inn vil med tiden havne i søpla, uten at det nødvendigvis er ødelagt. Varer produseres raskere enn noen gang tidligere, men de kastes også oftere enn før.

Priser vil lokke oss til å tro at det er noe vi trenger, mens vi i realiteten allerede har alt vi trenger for å ha det bra. Og skal du ut å handle i dag, tenk over dette:

1) Handler du fordi du trenger det, eller fordi prisen er forlokkende?
2) Kommer du til å bytte ut gjenstandene, ved å donere det du har dobbelt opp av (eller mer), til noen som trenger det?
3) Plasten som omsettes vil omsider havne i en dyremage.

I dag skal jeg fokusere på det jeg har, og være takknemlig for kjærlighet, vennskap og hjemmet jeg bor i. For at jeg har mat på bordet, og en seng å sove i.

God helg!

_DSC1373.jpg
Julianne Rydberg1 Comment