Vi dro til Eidsfoss i går og møtte min gamle studievenninne og kollega, Camilla. Camilla er ansatt i Vestfoldmuseene (som også er min gamle arbeidsgiver), og hadde nøkler til diverse bygg som var stengt. Jeg har allerede vært der på ekskursjon på studiet, men det er veldig lenge siden.
Jernverket ble etablerti 1697 til nedlagt i 1961, og var en av Norges ledende produsent av ovner. Historien som sitter i veggene på Eidsfoss brer seg dog utover et større spekter. Alt fra arbeiderhistorie, sosialhistorie og kvinnehistorie, faktisk.
Norges første kvinnelige stortingspolitiker og kvinnerettighetsforkjemper var nemlig lærer her.
Da den gamle bygningsmassen på Eidsfoss stod i fare for å bli revet 1979 tok ildsjeler i kommunen saken i egne hender og restaurerte hele området på dugnad. Nå ligger Eidsfoss som en historisk perle ved foten av Eikeren til glede for lokalbefolkning og turister. Jeg imponeres stort av folk som brenner for å ivareta gamle kulturelle minner. I dag finner du alt fra nålbindingskurs, kunstutstillinger, utleie av festlokaler og restauranter i gamle lokaler.
Det kan også være interessant å se utstillingen om Elise Kristensen; Til Elise. Kvinnen som ble enkefrue etter mannen på verket døde. Uten at det var en selvfølge at en kvinne skulle beholde boplass og ikke havne på fattigkassa, klarte hun å få endene til å møtes på et vis likevel. Derfor står hun som en pioner for senere kvinnerettighetsforkjempere.
Å være på Eidsfoss er som å reise i tid.
Hjemmelaget middag på Kroa anbefales.
Jeg synes det var en veldig fin måte å tilbringe en åpen lørdags formiddag på. Og jeg kan anbefale turen til alle som ikke har vært der. Det er virkelig forfrisket å lære norsk kulturhistorie i en tid hvor vi alle er litt kulturforvirret. Ikke minst kvinne, arbeider og sosialhistorie.