Siden sist

_DSC3473.jpg

Dagene raser avgårde i rekordfart, og livet er slik som livet er for folk flest: fullt av forundring, trivialiteter, valg, tanker og følelser. 

Fine hendelser: 

  1. Besøk av tante- og onkelbarn som signerer tavleveggen vår med "verdens beste vinterferie". 
  2. Ansvar på jobben som gjør at jeg føler meg hjemme der. 
  3. Kinesisk nyttårsfeiring med et dusin vietnamesiske retter. Heldige oss som har fått slike kulturelle tilskudd i familien. 
  4. Hyttetur på Ål med venner, lang skitur og digg mat. 
  5. En magisk konsert med riksmelankolikeren Kari Bremnes her i Kongsberg. Spesielt varm ble jeg av denne sangen
  6. En fire timer lang meditasjon der jeg virkelig fikk gå i dypet av meg selv, pusten og underbevisstheten min. 
  7. At jeg ble tante for femte gang forrige måned. 

Fine ting:

  1. Sesong 3 av Unge Lovende. Gi meg Oslo, sommer, utepils og blomstrete grøftekanter, takk!
  2. Ranukler, magnolia og tulipaner. 
  3. At jeg har funnet vintageklær fra 1970-tallet. 
  4. Musikk fra Monica Heldal
  5. At jeg endelig har funnet ekte marokkanske puffer til en slikk og ingenting! Jippi!
  6. Mer tilstedeværelse og mer avkobling. Jeg blir flinkere til det, og det er så godt å ikke leve livet gjennom telefonen. 
  7. At kaffen har smakt ekstra godt den siste tiden. 
  8. Jeg skriver mer og mer. 
  9. At vi har bestemt oss for å lete etter et nytt sted å bo. Spennende og ukjente tider er i vente. 
  10. Det har vært så innmari gøy å kle meg selv opp hver eneste dag. Noe som er et lite antiklimaks fra perioden med masterskriving, fordi jeg ga litt mer blanke da jeg bare satt og skrev. 

Ikke fullt så fine ting: 

  1. Jeg savner familien min i Narvik, og flere venninner, veldig mye. 
  2. Jeg har vært utrolig sliten, veldig lenge. Men jeg tror det har handlet i større grad om overgangen fra student til arbeidende, enn noe annet. 
  3. At denne vinteren føles så tung, lang og kald. Moder Jord: Please, det er NOK snø nå! 
  4. Jeg savner sjølukta. Det er ikke helt det samme å bo på innlandet. 

Dette til tross: 

  1. Jeg reiser hjem til Narvik i morgen (jeg har VINTERFERIE!), og der er det både sjø og mindre snø!
  2. Jeg elsker jobben som lærer!
  3. Energien kommer tilbake i takt med sollyset. 

Alt i alt, er ting så fint så fint. 

Personlige ting i interiøret

Det er ganske lenge siden jeg sluttet å la trender dominere hva jeg synes er fint og ikke. De siste årene, og spesielt etter vi flyttet inn i huset vårt for 2,5 år siden, har jeg sirklet meg inn på det å la hjemmet preges av livene våre. Derfor har jeg hatt flere dypdykk i kjellere og boder hos foreldre, svigerforeldre og besteforeldre. Hjemmet vårt er fylt til randen av bruktfunn og arvegods. På den måten har vi skapt noe som gjenspeiler vår identitet og våre familiehistorier. Min erfaring er at gjestene våre - interiørinteresserte eller ei, alltid kommenterer noe av gjenstandene våre. Og da dukker plutselig muligheten for gode historier opp. For det er det jeg synes er det fineste med gjenstandene våre: de forteller en historie om oss og folk vi er glad i. 

_DSC3186.jpg

I String-hylla vår står det en samling av vinyl jeg har hentet fra pappa sin samling. Ganske mange av de jeg har plukket med meg fra Narvik hadde han arvet fra bestekameraten sin som døde av kreft i 2008. Noe av det vi ønsker oss mest av alt for tiden, er platespiller og anlegg så vi kan spille all den gode, gammeldagse rocken som jeg mener er den beste musikken (hevet over enhver tvil). Ved siden av står sigaraskebegeret jeg kjøpte til Håvard på en sigarforretning i Dublin og en bunt med salvie. I hylla ovenfor står en treboks som stammer fra huset til Oldemor i Lofoten.

_DSC3210.jpg

I askebegeret ligger en lapp med et visdomsord som jeg må se på titt og ofte. 

_DSC3227.jpg

På den blå sjenken vår har jeg samlet hvite kalksteiner fra Zakhyntos, håndlagde pilspisser fra et indianerreservat i Texas (som jeg fikk i gave av den ene forloveren min i 2010), en konkylie som lå i boksen fra Lofoten og en bunt med Yerba Santa. 

_DSC3192.jpg

Så er det denne boksen fra Oldemor i Lofoten da. Her ligger det diverse gjenstander som er fine å se på i ny og ne. 

_DSC3194.jpg

Øverst ligger det noen bilder jeg skal henge opp på familieveggen vi har nede i tv-stua vår. Et photobooth-bilde av meg og H fra et bryllup sommeren 2016. 

_DSC3198.jpg

Et ungdomsbilde av enten bestemor eller tanta mi (de var så like) og nyere bilde av bestefar, bare noen år før han gikk bort. Det må ha vært tatt på slutten av 1970-tallet. 

_DSC3206.jpg

Og nederst i boksen ligger det en gammel tesil i aluminium, en lang remse som oldemor antagelig har heklet i sin tid, og tynn, tynn bomullstråd. Det ligger også noen nøkler jeg ikke aner hva tilhører, et lite trespill og en remse i lær som tilhører en gammel veske. 

_DSC3216.jpg

I det gamle vitrineskapet fra 1800-tallet, oppbevarer vi flere arvestykker. Kaffesettet som består av mange deler mokkakopper, kaffebokser som vi oppbevarer te i, kaffekanner, dessertskåler i krystall og gamle vinglass som både er noe arvet og noe kjøpt brukt. Jeg er veldig glad i å dekke bordet med ulike glass og tallerkener. Det gjør borddekkingen både leken og personlig. 

Nå skal jeg hoppe i klærne og dra på jobb. I dag var jeg så heldig å få sove litt lengre fordi dagen begynte litt senere enn vanlig. Ha en deilig torsdag!

All things beautiful

På tirsdager har jeg kort dag. Da kan jeg sysle hjemme og gjøre ting jeg ellers ikke har tid til. Livet er ganske så fint for tiden, og jeg stortrives i den hektiske hverdagen og i lærerrollen. Bloggen blir prioritert foran den stakkars Instagram-kontoen min. Jeg har dessverre hele Instagram-miljøet litt i strupen grunnet algoritmer og alt det innebærer. Jeg tar også bevisst avstand fra det som gjør meg matt, så da lider den for mitt sosiale underskudd. Men jeg har lyst til å skrive mer her inne, så hvis det er noe du ønsker å lese mer om eller har ris&ros - del det gjerne med meg på mail eller i kommentarfelt. Jeg tar hjertens i mot alle tilbakemeldinger! 

Over til noe annet: Den siste tiden har livet vært fylt av mange fine ting. 

_DSC3270.jpg

Solen skinte sterkt på søndag og vi var ute og gikk tur og absorberte hver solstråle. Jeg elsker at dagene blir lengre og at vi stadig beveger oss mot en grønn og varm årstid. 

_DSC3258.jpg

Jeg og Balder har fått ånden over oss og repeterer Yin Yoga-øvelser på stuegulvet. Jeg har fått en motivasjon jeg ikke har følt på over fire år (før jeg ble syk) etter at en tur hos akupunktøren kunne bekrefte hvor utbrent kroppen min har vært, og at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for ikke å greie å holde tritt med hele verden på treningssentrene. Jeg har rett og slett ikke hatt kropp til å gjennomføre det jeg en gang kunne. Så nå er det enda tydeligere for meg hva slags signaler jeg skal lytte til og hvorfor. Det gir meg både mot, håp og den rette motivasjonen til å bygge en sterk kropp på andre måter enn hva jeg gjorde tidligere. 

Jeg fantaserer om vakre vårblomster i boka Brooklyn Flowers, og prøver å planlegge hvilke blomsterbuketter jeg skal ha på stuebordet i tiden som kommer. Tenk at jeg kan føle meg bedre av bare å se bilder av blomster!? (trykk på bildet)

_DSC3290.jpg

Etter å ha fått påvist gluten- og melkeintoleranse har jeg vært nødt til å sette i gang en livsstilsendring. På bare et par uker føler jeg allerede at kroppen er mer på lag med meg enn hva den brukte å være. Nå går det mye i kraftkoking og probiotikaspising. Det er derfor fullt fokus på at den andre hjernen (tarmen) skal gjenoppbygges for å bli friskere. 

_DSC3299.jpg

Det går mye i hjemmelagede knekkebrød og rikelige protein- og fettkilder. En av favorittene mine er kaffe latte med mandelmelk og kokosfett. 

_DSC3266.jpg

Thich Naht Hahns podcaster er virkelig i vinden hos meg for tiden. Mesteren av mindfulness. Jeg leste noen av bøkene hans på solsenga under bryllupsreisen vår i høst, og jeg ble dratt mer og mer inn i verdenen av mindfulness og meditasjon. Det å få større innsikt i den buddhistiske tankegangen gir meg også større innsikt i hvordan å forholde meg til verden og menneskene som lever i den. Og jeg elsker å utvikle meg som menneske. 

_DSC3307.jpg

Siden forkjølelsessesongen er over oss blir jeg også inspirert til å få i meg mer C-vitamin. Appelsin og pomelo skal bli juice sammen med gulrot og ingefær. 

_DSC3303.jpg

Og til sist noen fine sangtips som får meg til å ville vandre gatelangs i Oslo på en varm sommerkveld: Ingrid Olava - Mens Jeg Sover. Ane Brun - I Wanna Know What Love Is. Lord Huron - Ends of the Earth.  Moby - Mistake. 

Jeg utfordrer deg til å lete etter fem fine ting som preger livet ditt for tiden. 
Ha en nydelig tirsdag! 

"Jeg er bra"-dagboken

Noe av det jeg forbinder med å leve bevisst (som er en stor del av det å leve roligere og mindful), er det å ta vare på gode øyeblikk, skape noe med hendene og tankene. Jeg vil gjerne dele noe jeg lærte for cirka ti år siden. 

Jeg var 19 år. Det stormet på det aller verste. Jeg stod med en fot i et liv jeg holdt på å legge bak meg og starten på noe nytt. Det var bare et halvt år siden jeg flyttet fra Narvik, helt ned til Oslo, der jeg holdt på å skape et nytt liv for meg selv. Jeg kjente ingen i storbyen før jeg flyttet, og fremdeles var ikke nettverket helt etablert. Men det var på vei dit. Siden jeg hadde behov for å sortere ut tanker og følelser og bearbeide minner jeg hadde med meg fra oppveksten, ble det til at jeg havnet hos en lifecoach. Hvordan jeg kom over henne husker jeg ikke. Det var en av de der situasjonene der den ene tilfeldigheten førte til den andre, og plutselig satt jeg i stolen inne på kontoret hennes. Hun tente et duftlys hver gang var der inne. Hun hadde en glassbolle på bordet mellom oss og en mugge med agurkvann som hun sjenket i et glass til meg. Bollen var full av nøtter. "Det er sunt med nøtter", sa hun og tok en håndfull. Det var en merkelig følelse av å være hjemme når jeg var der. Samtalene var alltid så flytende og hun fikk meg til å føle meg verdifull. 

"Du holder pusten", sa hun til meg. Jeg merket det ikke engang selv. Men hver gang jeg fikk klump i halsen, holdt jeg pusten for å stagge gråten. "Pust ut. Det er lov å gråte. Gråt er renselse". Hun hadde en myk, moderlig stemme. Proppet full av omsorg og kjærlighet. Jeg slapp taket, pustet ut, og proppen røk. Nå gråt jeg ustanselig. Jeg hadde aldri hørt noen fortelle meg at gråting var greit. For meg var dette sterkt forbundet med skam. Jeg tror det var første gangen jeg forstod hvor sensitiv jeg egentlig er. Hvor stor plass følelsene tar i kroppen min. At jeg faktisk tenker med følelsene mine og bruker følelser som et kompass når jeg guider meg gjennom livet. 
Det var også i den tiden jeg forstod hvor slem jeg var mot meg selv. Hvor sterkt jeg egentlig hatet alt som var meg. I den senere tid er jeg helt sjokkert over den mengden stygge tanker jeg hadde om hele mitt vesen. Som om at ingenting, absolutt ingenting, var positivt med meg. 

Line lærte meg å snu dette. Det kom frem at jeg hadde en forkjærlighet for skriving, så hun ba meg skrive dagbok. "Har du hørt om Jeg-er-bra-dagboken?" spurte hun meg. Jeg ristet på hodet. Så fortalte hun om Mia Törnblom som hadde introdusert konseptet med "Jeg-er-bra-dagboken". Hensikten var å skrive ditt eget lille verk om det fantastiske vesenet du er. En tanke som var alt annet enn innbydende hos meg. Hvordan i alle dager skulle JEG klare å skrive ut en hel bok om hva som gjør meg til et bra menneske? 

_DSC3232.jpg

Jeg er et alminnelig, gjennomsnitlig menneske. Jeg har ikke prestert store ting eller egentlig noen sinne vært BEST i noe. Men jeg har oppnådd ting som har vært stort for meg. Ting som har gitt meg personlig mestring. Når jeg har fått en karakter jeg har jobbet beinhardt for, når jeg har sunget foran flere hundre mennesker, når jeg har blitt tatt ut til en jobb ut av mange søkere eller da jeg klarte å fullføre mastergraden min til tross for at jeg mistet to nære familiemedlemmer, forlovet meg og giftet meg mens jeg skrev. Ingenting av dette var gitt, men jeg greide å overkomme mine personlige hindre. Jeg er fryktelig stolt av dette, fordi det har egentlig ikke vært noe jeg ville trodd at jeg skulle greid. 

_DSC3177.jpg

For meg har det handlet om riktig fokus. Det er ikke alltid jeg har greid å holde det riktige fokuset, men dagboka har vært er verktøy som har klart å få meg tilbake på riktig kurs igjen. Denne dagboka (jeg har mange) er en overlevelses- og mestringsstategi. Den hjelper meg å holde oversikt og orden i tankene mine og alt som er godt i ethvert hjørne av livet. Når man fargelegger, lager fine skrifttyper og gjør den kreativ og vakker, er det så GØY å leke seg i den. Og i medgangstider skriver jeg, fargelegger og tegner for å forberede meg på de grå dagene. For de kommer. Det er bare sånn livet er. 

"Affirm" defineres slik i Oxford Dictionary: Give (life) a heightened sense of value, typically through the experience of something emotionally or spiritually uplifting.

Line sa at jeg, daglig, skulle skrive tre positive affirmasjoner under tre kategorier. Affirmasjoner betyr egentlig akkurat det du leser i ordet (eng: "affirm" har sin opprinnelse i "make firm" som fra Latin affirmare, fra ad- ‘to’ + firmus ‘strong’.); positive bekreftelser som du gjentar til deg selv. Noe du "affirmerer". Etter 21 dager skal visstnok hjernen ha begynt å snu måten å tenke på. Dette var første steget inn i noe helt nytt for meg. Men med tiden ble jeg også avhengig av dette. I dag, ti år senere, er denne boka en følgesvenn. 

I perioder, noen korte og noen lange, har jeg falt ut av skrivevanene. Hver gang har det samme skjedd: selvfølelsen har dalet og jeg har begynt å tenke vonde, destruktive tanker om meg selv. Det var en bekreftelse på hvor mye kraft som ligger i det å gjenta positive tanker om seg selv hele tiden. Det burde derfor være en viss kontinuitet i skrivingen.

_DSC3181.jpg

Dette er ikke noe nytt konsept, men det kan være ganske revolusjonerende når man ikke har brukt det tidligere. Dette blir blant annet brukt innenfor kognitiv terapi i psykiatrien, av idrettsutøvere som visualiserer og bekrefter seg selv før konkurranse, og alle som har satt sine fotavtrykk på denne kloden har brukt affirmasjoner. Uten at de nødvendigvis har tenkt at det kalles "affirmasjoner", og uten at de nødvendigvis har skjønt at det i det hele tatt har et navn. Men de har forstått konseptet med å ha troen på seg selv og fokusere på sine mål. Man kan bruke affirmasjoner uten å skrive dem ned i en dagbok, men dette er en av mine favoritteknikker. 

Line fikk meg til å begynne med disse tre kategoriene: 

1. Takk for:

2. Jeg er bra:

3. Hjelp meg/Jeg trenger hjelp til å: 

Under hver kategori skulle jeg skrive MINST tre punkter. De kunne være så små og trivielle som jeg selv ønsket, eller store og unike. Det var helt opp til meg. Det begynte med tre affirmasjoner, og med tiden økte antall affirmasjoner hver dag. Nesten som om at hjernen ble trent til å tenke mer positivt. Det kunne være noe så enkelt som "takk for den deilige kaffekoppen jeg startet dagen min med" til "takk for den gode samtalen jeg hadde med Thea i dag." Det kunne være "Jeg er snill, jeg er sterk, jeg er en god venn" og det kunne være "hjelp meg å bestå eksamen" eller "hjelp meg å løpe 10 km innen sommeren". Det kan være hva som helst. Jeg merket at jo mer jeg skrev, desto mer klarte jeg å gjennomføre. 

Jeg begynte til og med å skrive om morgenen såvel som på sengekanten om kvelden. Det kunne begynne med mål for dagen som jeg oppsummerte om kvelden. Etterhvert har jeg utviklet flere metoder: Tankekart, lange lister over de tingene med meg selv som jeg er fornøyd med, en oppsamling av ting jeg har oppnådd, lapper over mål som jeg skjuler i et glass og åpner etter så så lang tid. Jeg har laget "vision boards" (har et på soverommet as we speak), "vision books" og nedskriving av komplimenter jeg mottar. Det finnes SÅ mange metoder man kan bruke.  Det er det som er så morsomt, for man kan gjøre prosessen så kreativ!

_DSC3240.jpg

Hvis du liker selvutvikling, føler at du sitter fast i livet eller trenger et dytt i retningen av å tenke mer oppløftende, kan jeg anbefale denne dagboka på det varmeste. Når verden er tung og alt jobber meg i mot, er det ingenting som hjelper meg mer enn å bla gjennom min egen personlige logg av positive affirmasjoner og gode hendelser. Det beste er at du skreddersyr ditt eget liv etter dine egne personlige mål. Man kan tegne, klippe, lime, fargelegge, og gjøre akkurat hva man vil med denne dagboka. Det viktigste er at den er inspirerende for DEG og inspirerer deg til å leve slik du selv ønsker. For meg handler dette også om å være tilstede, fordi den hjelper meg å legge merke til alt som er godt i livet. Vi kan alle trenge det i den tiden vi nå lever i. 

Den dagen i dag, lever de verdifulle timene med Line i meg. Og hadde jeg ikke lært meg disse teknikkene for å flytte negativt fokus over på noe godt, vet jeg helt ærlig ikke hvor jeg hadde vært i dag. Antagelig ville jeg ikke hatt alt det fine jeg er så stolt av i dag. 

Wedensday reflections

“Remember, you have been criticizing yourself for years and it hasn’t worked. Try approving of yourself and see what happens.” 
― Louise L. HayYou Can Heal Your Life

Her, for 96 timer siden, gjorde vi klar bordet til kvelden. Det kom venner fra Oslo, Tønsberg, Fredrikstad, Arendal og Kongsberg for å være her sammen med oss. Vi snudde bordet, la i en ekstra bordplate, hadde på linduk og tente lys. Det var mat for både kjøttelskere, vegetarianere og veganere. Her skal alle inkluderes! Vi hadde en noe nedtonet bursdagsfeiring på etterskudd, og det fineste var det å kunne sitte rundt bordet i timesvis og bare le. Nesten uavbrutt. Vi hadde folk i huset fra fredags kveld til søndags kveld. Da vi la oss på lørdagen lå det folk i hver sofa, i hver seng. Jeg elsker å ha det sånn. Jeg næres av energien jeg får av slike atmosfærer. På søndag begynte jeg å føle på en litt mer uggen følelse i kroppen, og på mandag måtte jeg bli hjemme fra jobb på grunn av kraftig forkjølelse. Fremdeles er jeg ikke helt i slag. På skolen har det vært stort sykefravær (som er veldig typisk for denne tiden av året). Ja, jeg har forresten nylig tilbakelagt to (snart tre) uker som lærer. Det ble helt plutselig(!) jobb på meg, så universet ville vel ha det til at jeg skulle ut å jobbe på nyåret. Jeg er takknemlig for den muligheten, og jeg er ekstremt takknemlig for denne helgen vi nettopp har tilbakelagt. Med den filosofiske hjernen min blir jeg ofte tankefull av slike stunder og plutselige vendinger. Det er i øyeblikkene med de gode samtalene, med latteren som kommer fra dypet av magen (og hjertet) at jeg begynner å fokusere på hva disse menneskene og stundene har å lære meg. Dette har fått meg, nok en gang til å tenke (kanskje litt kryptisk). 

_DSC2866.jpg

En gave som rørte meg veldig var dette handlenettet fra Søstrene Grene som Marthe hadde brodert på. Gaver fra andre sine hjerter treffer alltid mitt. Økologisk te sier jeg heller aldri neitakk til. 

_DSC2882.jpg

Jeg tenker sjelden på gaver og blir alltid forlegen når folk spør meg hva jeg ønsker meg (mest av alt ønsker jeg meg bare fine stunder med folk), spesielt når det er en måned siden jeg hadde bursdag. Så jeg er glad folk kjenner meg så godt at de klarer å treffe blink når jeg ikke gir gode nok ønsker. Hos min gode venninne (og sambainstruktør) Jenny, fikk jeg en pendel i bergkrystall og en bunt med salvie. Salvien skal rense energien i rommet og krystallen er ment til å brukes for utviklingen av intuisjonen. Jeg gleder meg til å leke med den og se hva som dukker opp. Disse menneskene som dukker opp her og der.. De gjør noe med hjertet mitt. 

_DSC2874.jpg

For cirka 2,5 år siden begynte det å dukke opp mennesker i rykk og napp, med de samme verdiene og tankene som meg. Bare helt ut av det blå. Det var folk som, uten behov for å bry seg om andres meninger og fordommer, lever helt etter sine egne normer. Folk som lager egen naturmedisin, som slår på trommer og arrangerer guidede meditasjoner og som går sine egne veier og bryter med tradisjonelle samfunnsnormer. Det er folk som ser tegn fra universet, som lever etter månesykluser og som skaper et levebrød av sine egne lidenskaper. Folk som tar kurs i Reiki, som sprer kjærlighet og omsorg rundt seg, og som driter i følgertall og lesere på blogg og sosiale medier. Jeg har så stor respekt og beundring for disse menneskene. De representerer alt jeg føler jeg mangler i meg selv. Alle gjør sin egen greie og blokkerer ute enhver som ikke aksepterer den de er. Det har vært en oppvåkning for meg. Jeg er så heldig som har fått møte disse menneskene som minner meg på alt dette. Det har fått meg til å ta tak i så mange ting jeg vil forbedre og fornye. 

Jeg tar stor avstand fra så mange ting som tidligere har hatt så stor plass; gjenstander, press, stress og sosiale medier. Jeg orker ikke være en del av karusellen. Jeg får pustebesvær, blir stresset og sliter med å leve med kvalitet. Jeg er nærmest i et lite opprør mot samfunnet for tiden, og merker at jeg automatisk faser ut sosiale medier. Det er øyeblikkene som gjelder nå, og de finner jeg ikke på telefonen. Så om du følger meg på sosiale medier og merker mitt fravær så er det delvis bevisst og ubevisst. Jeg gir meg selv mer rom for å vokse på et åndelig nivå nå. Det er det virkelige livet som gjelder, og jeg vil utvikle meg og være i kontakt med verden. Jeg vil puste og eksistere uten å dokumentere alt. Dette får meg til å lure på hvor distansert jeg egentlig har vært fra verden? Har presset fra sosiale medier tatt for stor plass? Det har blitt tid for et lite avbrekk. J

_DSC2901.jpg

Det som later til å være en evigvarende klisjé i mitt liv er de store kontrastene. Noen forsvinner brått på de tidspunktene der jeg oppnår livsviktige bragder. Å miste pappaen sin når man forlover seg, eller mormoren sin den dagen man får B på masteravhandlingen sin.. Man må nesten oppleve slike situasjon selv for å forstå hvor revet og kontrastfylt man blir. Men det gir perspektiv på de viktige tingene i livet. Og jeg har innsett etterhvert som tiden har gått at jeg ikke er snill nok med meg selv eller lever slik jeg ønsker. Prioriteringene mine er ikke riktig, tiden løper fra meg og selv om jeg har prøvd å leve saktere har jeg ikke vært så flink som jeg burde. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Likevel bruker vi (menneskene i dette verdenssamfunnet) enorme krefter på å skape en virkelighet gjennom bilder som vi får bekreftet gjennom tomler og hjerter. Tenk hvis noen fortalte oss dette for tyve år siden? Sosiale medier kan være en skatt, men den kan også være et dragsug. Jeg er ikke det type menneske som er særlig flink med balanse, og derfor jeg begrense bruken min. Og jeg må gjøre dette fordi jeg må få livet mitt inn på det sporet jeg ønsker. Jeg ønsker å være tilstede i et liv hvor jeg kan være tilfreds, bo på et sted hvor jeg trives og jobbe i et yrke som gir meg akkurat nok stabilitet og trygghet til at jeg kan blomstre, men utfordringer nok til at jeg kan vokse. Og da kjenner jeg litt på det at å skulle opprettholde lesertall og følgere er utrolig slitsomt. Så jeg faser medier som Instagram og Facebook mer og mer ut. Kanskje det er dumt med tanke på alle jeg kunne nådd ut til her inne, men det er ikke det viktigste for meg. Det viktigste er gleden ved å skrive og takknemligheten for at du ønsker å lese dette. 

“You have the power to heal your life, and you need to know that. We think so often that we are helpless, but we're not. We always have the power of our minds…Claim and consciously use your power.” 
― Louise L. Hay

Nå er fokuset på et roligere, mer mindfult liv blitt enda større. Jeg må finne balansen, jorde meg og løfte blikket. Jeg må være snillere med meg selv, være gladere og mer takknemlig. Jeg må være mer tilstede i nuet, utvikle meg og vokse. Hvis du er interessert i selvutvikling så anbefaler jeg deg all litteratur av Louise Hay fra dypet av mitt hjerte. Hun døde dessverre i fjor, 91 år gammel, men rakk å sette et enormt fotavtrykk på denne jorden. 

Hvis innlegget ble veldig kronglete kan jeg ikke gjøre annet enn å beklage. Men som nyoppstartet lærer er jeg også litt sliten i hodet. Ta vare på deg selv, og husk å senke krav og skuldre innimellom. 

Fredagsbukett og orakelkort

Fredag er her. Det føles ikke så fredag-aktig som det har brukt å gjøre, fordi jeg teknisk sett fremdeles har juleferie. Dagene går sakte, og jeg prøver å legge en plan for tiden som ligger foran meg og oss. Det er på tide å finne en jobb som skal ta meg steder i livet. Og det er en krevende prosess å være på leting etter jobb, men jeg er innstilt på å finne noe som er givende og som kan bidra til at jeg får brukt kunnskapen min. 

_DSC2622.jpg

Fredagsbuketten denne uka er en salig blanding av Chrystanthemum i vårlige toner. Da jeg så de første ranuklene i går ble jeg påmint om at vi går lysere tider i møte. Og det gjorde meg lettere og lysere til sinns; en påminnelse om at vi har masse å se frem til. Dagene blir lengre hver eneste dag. Er ikke det fint? 

_DSC2602.jpg

Gitaren vi brukte som gjestebok i bryllupet vårt har fått nye strenger. Nå kan den endelig spilles på igjen. Jeg elsker nylonstrenger. Det var en slik gitar jeg først lære meg å spille på da jeg var 14. De siste 3-4 årene har det stått veldig stille på spillefronten, og jeg har aldri egentlig hatt noen å spille sammen med. Men nå har jeg bestemt meg for å tvinge meg til å spille og utvikle meg. Om så bare litt. Der andre har brukt løping og styrketrening for å få ut frustrasjon, har seks strenger vært min terapi. Fremdeles kunne jeg ønske at jeg bare kunne plukke opp gitaren og spille som Jimmy Page. Det er drømmen da. Og de må man ha.  

_DSC2616.jpg

Balder bruker yogamatten min mer enn jeg gjør. Er det bare jeg som synes det er skikkelig vanskelig å gjøre yoga alene? Den sosiale biten er så viktig for meg at enkelte ting ikke føles gjennomførbart når jeg er alene om det. 

_DSC2634.jpg

Denne tiden jeg befinner meg i - et veiskille - er så full av valg, tanker og retninger. Det er ikke så lett å lytte til det som er magefølelsen, fordi magefølelsen forstyrres av hodet og fornuften. Men det er ikke alltid at fornuften er min beste venn. Ikke for en følelsesperson som meg. Den har jeg lyttet til før, og gått i feil retning. I dag trakk jeg et Gaiakort. I den greske mytologien var Gaia gudinnen som voktet jorden. Og siden Gaia er gresk for "jord", tenker jeg kanskje at Moder Jord har noen gode tanker. 

_DSC2640.jpg

Kortet "A hidden gift" symboliserer slutten på noe som har vært svært kjært for meg, og begynnelsen på noe nytt. Den forklarer at slutten er sår og tung og kan være vanskelig å løsrive seg fra. Men at naturen er skrudd sammen slik at ingen slutt er endelig, den bare tar en ny form. Så ingen slutt kommer uten en ny begynnelse. Derfor inneholder en slutten en skjult gave som vil vise seg i tiden som kommer. Det kan være så mange ting, men jeg vet også at dette kortet er helt i tråd med den tiden jeg lever i nå. Jeg trakk også to andre kort, men de holder jeg for meg selv. 

_DSC2644.jpg

I dag skal jeg drodle litt om hvilke endringer jeg skal gjøre her inne i stua. Jeg er ikke helt fornøyd, og synes det er for grått og stusselig her. Men jeg skal ikke gjøre noen store endringer. Kanskje en ny bildevegg av bilder vi allerede har, eller noen fargerike putetrekk. Jeg har allerede kjøpt en brukt marokkansk skinnpuff som ligger og venter på meg i Oslo, men som ikke kommer hit før om noen uker. De bohemske elementene trekker seg mer og mer inn i huset, og jeg vil ha mer av det inn i stua vår. Jeg blir ikke helt 100% fortrolig med interiøret slik det er nå. Lenge har jeg snakket om å henge opp gitarene våre og bassgitaren til H på veggen. Kanskje tiden er moden for det nå? La meg tenke litt.. 

I mellomtiden håper jeg du har en nydelig start på helga di.
Husk å ta vare på deg selv. 

 

HEI FRA KJØKKENET

Det er torsdag (selv om jeg føler det er onsdag), og jeg hviler på laurbærene innimellom gjøremål. Ute har det snødd så mye som det ikke har snødd på mange år. H sa at han ikke kan huske slike snømengder siden tiden under OL på Lillehammer. 

_DSC2509.jpg

Dagens kaffe er et must. Den nytes best nykvernet med kardemommefrø, imens jeg hører på The Jezabels. 

_DSC2513.jpg

Små hint av jul finnes fremdeles. En amaryllis har blitt trimmet og lever forhåpentligvis i et par dager til. Innimellom her kaster jeg de døende sviblene som ikke lengre dufter som jul. Velkommen tilbake om 11 måneder. Jeg skal telle ned. 

_DSC2525.jpg

Dagens moodboard består av ting som representerer egenpleie og egenkjærlighet. Dagboka skal jeg loggføre det kommende året i. Med alle mine mål, tanker, affirmasjoner, komplimenter fra andre (for å huske dem til en grå dag), og ideer. I år skal jeg være rausere med meg selv og bygge meg selv opp. Skrivingen er en viktig del av prosessen min. Den er alltid det. Teposen er økologisk te fra Lofoten som jeg fikk fra en venninne som bor på Unstad. Jeg drikker mye te og sørger alltid for at den er økologisk, slik at jeg vet hva den inneholder. Glasset er full av små mål og ideer som jeg skrev på nyttårsaften og sendte ut til universet. De skal ikke leses igjen før nyttårsaften 2018, så jeg kan se hva jeg har manifestert. Til jul fikk jeg Ren Poesi, og jeg koser meg så innmari med nye dikt hver dag. 

_DSC2520.jpg

Dette smykket var den fineste gaven av alle julegavene jeg fikk. Mamma smeltet om pappas gullring og mammas konfirmasjonsring og ga meg og lillesøster hvert vårt smykke. Jeg har båret den hver dag siden julaften. Det er fint å tenke at jeg har en del av pappas energi rundt halsen hver dag. 

_DSC2533.jpg

Dagens lunsj er så enkelt som en chiapudding med skogsbær og kokosmelk og en klementing. Jeg har så dårlig matlyst etter juleferien, og da er slike enkle retter bra nok for meg. 

Det ser jo meget innbydende og trendy ut med slike puddinger. Miljøvennlige og ekstremt sunne er de også. Bare synd jeg synes de smaker d****! Jeg hadde blitt en dårlig veganer (haha). 

_DSC2546.jpg

Jeg runder av dagens innlegg med disse ordene: 

lyset
du treng
finst

Fin onsdag til deg!

ONSDAGSLISTE: FINE TING I JANUAR

God onsdag til deg. For en tid tilbake innså jeg at det var lenge siden jeg hadde skrevet en liste her inne. Det fine med disse listene er at de tvinger meg til å beskue livet mitt og se etter de fine tingene. Det er sårt nødvendig akkurat nå, for januar er virkelig ikke favorittmåneden min. Hvert år går jeg inn i en slags vinter-koma som vedvarer gjennom januar, februar og helt ut i utgangen av mars. Det er ikke mye mindfulness å oppdrive, fordi jeg prøver å overse alt som har med disse månedene å gjøre og la dem gå forbi i stillhet. I mars begynner det å løsne litt fordi påsken er over oss og våren nærmer seg. Men i januar og februar skjer det svært lite. Julens varme er forbi, og alt jeg føler vi sitter igjen med er kulde og mørket (en meget deprimerende tankegang, om jeg må få lov å si det selv), og jeg virrer rundt uten mål og mening. Same procedure as every year. Men i år skal jeg ta meg selv litt i nakken og fokusere på det som er bra. 

_DSC2448.jpg

1. Jeg skal, for første gang, feire bursdagen min på etterskudd. Så om tre uker kommer det venner langveisfra og skal bo her over helga. Og det blir så fint. 

2. Etter å ha sett denne TED videoen igjen, er jeg motivert til å skape meg noen nye vaner. Eller, strengt tatt ikke nye, for jeg vil egentlig hente frem vaner jeg hadde før jeg ble rammet av utbrenthet for noen år tilbake. 30-dagersmålet mitt blir derfor å være ute på tur hver dag. 

3. Jeg har omsider fått skiutstyret på plass, så nå kan vi endelig begynne å dra på skitur.

4. Gjett hvem som skal på Guns n'Roses i juli? Jo - JEG! Jeg håper 2018 blir et bra konsertår for meg og min musikkglade mann. 

5. Jeg har begynt på Norsk (Nordisk) årsstudium (nettbasert og deltidsbasert) gjennom Høgskulen i Volda. Ja, jeg var jo rimelig lei av å studere, men når alt kommer til alt er det så fantastisk morsomt å lære at jeg klarte ikke å holde meg unna studier for lenge. Og det som er så fint er også at det lett kan kombineres med jobb. 

6. Jeg har bestemt meg for å være mer sosial. Fremover kommer jeg til å prioritere å fylle helgene igjen. Men i motsetning til hva dette innebar da jeg var yngre, skal jeg ikke bruke helgeaktivitetene på festing (kroppen min tåler overraskende lite av den slags lengre), men sosiale aktiviteter som inneholder KVALITET. 

7. Omsider har det løsnet litt på den kreative matfronten for meg. Endelig har jeg begynt å eksperimentere med urter og ulike smaker. Særlig inspirert blir jeg av vegetarmat, ettersom jeg har innlemmet flere grønne dager i uka vår. Det ble brått litt morsommere å lage middag! Jeg håper å kunne lage noen oppskrifter å legge ut så snart fotolyset blir bedre. 

8. Skriveinspirasjonen er tilbake. Plutselig boblet det bare over av ting jeg har hatt lyst til å skrive!

9. Denne sangen er ikke akkurat ny, men kan jeg få lov å si hvor mye jeg elsker at nordnorske artister gjør det så bra?  

10. En ny spilleliste for vinteren er i anmarsj. Hver årstid krever ny spilleliste. Her er spillelisten for vinteren 2018. 

Hva for noe fint skal du fylle disse vintermånedene med? 

Nyttårsliste: Å ende 2017 med mening

Konseptet med nyttårsforsetter er litt oppskrytt, litt oppbrukt, men også litt fint. Hvis man ser bort fra at treningssentrene fylles opp av mennesker som vil bruke det nye året til å forbrenne kaloriene de ikke fikk bukt på i det forrige året. Jeg hadde også nyttårsforsetter som omhandlet de magiske tingene jeg skulle gjøre med utseendet mitt så snart det nye året startet, men jeg er ikke helt der lengre. Jeg har sluttet å stille de kravene til meg selv fordi de får meg til å føle meg bedrøvet og aldri god nok. Og det å slutte med nyttårsforsetter har vært en del av et paradigmeskifte for meg, for det omhandler en liten bit av noe større: å akseptere meg selv for deg jeg er. Og det har ikke så mye å gjøre med utseendet mitt som det handler om de tingene jeg jobber med på innsiden. 

Men jeg har mål for det kommende året. Hvert år setter jeg meg mål, og ved årets slutt analyserer jeg året som har gått for å se hva jeg har oppnådd. Kanskje har jeg til og med oppnådd noe jeg ikke hadde på lista mi. Jeg stiller meg derfor disse spørsmålene for å reflektere rundt året jeg nå har lagt bak meg, i viten om at det ikke er alle som får oppleve 2018. Derfor er det så viktig å leve bevisst og med mening

I 2017 har jeg hatt suksess, jeg har sørget, jeg har utviklet meg og jeg har blitt litt klokere. Men årets ord har vært disse to: gi slipp. 

_DSC2460.jpg

1. Hva gjorde dette året uforglemmelig?
Dette året inneholder nøkkelordene bryllup, vennskap og masteravhandling. I 2017 hadde jeg utdrikningslag og ble gift. Prosessen mot giftemål lærte meg mye, både om meg selv om menneskene i livet mitt. Jeg mistet også en av de aller viktigste personene i livet mitt rett før året endte. En person som stod meg like nær som foreldrene mine. Det har vært et år full av ambivalens, lykke, kjærlighet og sorg i en hel pakke. Men jeg kaller dette for hva det er: livet. 

2. Hva satte du pris på å gjøre i året som gikk?
Jeg både elsket og hatet å planlegge bryllup. Og jeg både elsket og hatet å skrive masteroppgave. Det disse to hendelsene hadde til felles var at de var to store prosjekter som jeg tok styringen på (selvfølgelig ved hjelp, og selvfølgelig sammen med H) og rodde i land ved hjelp av egne evner. Det fikk meg til å forstå at jeg ønsker å jobbe selvstendig en dag. Også at jeg vil skrive mer. Jeg elsket å skrive, undersøke, få tilbakemeldinger og se verket mitt ferdig mellom to bind. Mer enn noen gang er jeg sikker på at jeg ønsker å bli forfatter en dag. Men hva jeg skal skrive om vil tiden vise. 

3. Hva/hvem er personen/tingen du er mest takknemlig for?
I 2017 har jeg flere som har satt sitt fotavtrykk i hjertet mitt på hver sin kant. Min veileder på universitetet har bygd meg opp og gitt meg troen på at jeg både er klok og kan skrive. Min kjære mann har stått ved min side og hjulpet meg med praktiske løsninger for å ro utdannelsen min i land. Mine to forlovere og nærmeste venninner har stått ved min side og gjort meg trygge. For å nevne noen. Jeg har vært svært privilegert i 2017. 

_DSC2470.jpg

4. Hva var din største seier i 2017?
Masteravhandlingen min. Jeg burde kanskje si giftemålet, men det visste jeg jo at vi kom til å gjennomføre. Masteravhandlingen var aldri en selvfølge. Men jeg greide det! Og jeg begynner sakte men sikkert å føle på at stoltheten sildrer inn...!

5. Hva leste du/så du som gjorde størst innflytelse på deg i år?
Jeg har lest mange artikler om Slow living som har fått meg til å lengte etter et roligere liv. Jeg har blitt mer betatt av tanken på et mer ekte og bevisst forhold til min egen tilværelse. Der jeg bryr meg mer om kvaliteten i det jeg foretar meg, i stedet for kvantitet. Bruke tiden min riktig. Og det har handlet mye om det å skulle være tilstede i nuet, puste mer, og ha et bevisst forhold til det jeg eier og har. Denne tankegangen har implementert seg i alle bauger og kanter og livet. 

6. Hva bekymret du deg mest for i år, og hvordan løste det seg?
Jeg bekymret meg mye for bryllupet og jeg bekymret meg mye om avhandlingen min. Men alt løste seg fordi jeg brukte menneskene rundt meg til å prate, få ut frustrasjon, lufte tanker og ideer og ta i mot innspill. Nå er 2017 snart over og jeg er gift og har fullført utdannelsen min. Det løste seg til slutt. Ting gjør jo som regel det!

7. Hva var din største anger?
Å bry meg alt for mye om hva andre tenker. Jeg gjør det i alt for stor grad. Er redd for å gjøre slik jeg virkelig vil fordi jeg er redd for at andre skal baksnakke meg og dømme meg. Men faktumet er at folk er skrudd sammen slik at man har meninger om det meste, og derfor blir dømt uavhengig av om man liker det eller ikke. Da er det vel like greit å gjøre mer som man selv ønsker? Jeg kommer i alle fall å gjøre mer av det jeg liker i tiden som kommer. Samtidig føler jeg at dette året har vært preget av mye frustrasjon og irritasjon (stress) som har gått ut over folk som ikke har fortjent det. Det skal jeg være flinkere og mer bevisst på i 2018. 

_DSC2466.jpg

8. Hva var den ene tingen som endret deg mest i år?
Vennene mine. De tok pusten fra meg med måten de stilte opp i forkant og under bryllupet. Den emosjonelle støtten de ga meg etter pappas dødsfall. Det forandret synet jeg hadde på meg selv og forbedret synet jeg har på vennskap. Det gjorde også at jeg ga slipp på flere ting som over lang tid har gjort meg vondt. 

9. Hva overrasket deg mest i året som gikk?
Jeg hadde noen opplevelser der jeg måtte gi slipp på enkelte mennesker jeg er glad i. Og jeg hadde noen opplevelser der jeg ble kraftig skuffet og såret. Det som overrasket meg mest var at jeg kunne la det ligge å gå videre uten å være sint eller bitter, og det kaller jeg vekst. 

10. Hvis du gikk tilbake til forrige 1.januar, hva slags råd ville du gitt deg selv? 
Pust mer. Inviter færre gjester til bryllupet. Sett tydelige grenser uten å bli sint. Reis oftere ut av byen for å besøke venner du er glad i. Still høye krav til prestasjonen din på skolen, men vær også trygg på din egen kompetanse slik at du ikke undergraver deg selv. Du kan masse. Slutt å sammenligne deg med andre og gjør din egen greie. Vær kreativ og skriv masse! MYE mer enn det du gjør nå! Blogg masse mer, for det er så gøy! Ta bilder av deg selv. Du vil komme til å ville huske hvordan du så ut i 2017, om noen år. Utfordre fotografering og skrivingen din. Skriv mer med penn og papir. Og skriv dagbok - hver dag. Alt dette må du ta med deg inn i 2018. 

_DSC2481.jpg

11. Hva har 2017 lært deg?

Dette året har handlet i stor grad om å gi slipp. Det har handlet om å gi slipp på kontroll og viten om at mye er langt utenfor min kontroll. Behovet for materielle goder har blitt mindre, og jeg har kvittet meg med flere gjenstander for å gjøre husholdningen mer oversiktlig. Det har handlet om å innse at vi ikke rår over skjebnen, og at livet kan snu på et sekund - uavhengig av hva vi gjør. Det har handlet om å snu meg vekk fra medier som har påvirket meg negativt: interiørblader som fikk meg til å ville kjøpe mer, motebloggere som gjorde at jeg alltid følte meg litt mindre verd og litt mindre pen. Men også det å tørre å leve i kroppen min som jeg ikke alltid er fortrolig med, å gi slipp på tanken om at jeg ikke er bra fordi jeg nekter å leve innenfor bestemte rammer. Det har handlet om å lære seg det å virkelig forstå at man ikke kan kontrollere eller påvirke andre menneskers syn, tanker og følelser. At andres ord og handlinger er en refleksjon og et resultat av deres indre prosesser, og ikke egentlig har noe med meg å gjøre. På samme måte som jeg er et resultat av mine egne prosesser. Derfor er det enkelte forhold som ender (dette er noe av det vanskeligste jeg lærer, synes jeg). Det har også handlet om å trosse mine komplekser, frykter og forstå at jeg ikke må slutte med de tingene jeg er så glad i bare fordi jeg er redd for andres tanker. Det å gi slipp på frykten for andres tanker, det er en stor greie i mitt liv.. Det er mange år siden jeg ga avkall på alt jeg elsket: sang, gitarspilling, kunst, skrive noveller, dikt og låter - fordi jeg fryktet andre. Disse tingene gjorde meg oppriktig lykkelig og ga en enorm følelse av mestring. Det er på tide å hente frem disse livsviktige elementene igjen. Det jeg anser for å være essensen i livet mitt og vil søke tilbake til. 

_DSC2453.jpg

Hva er målet for 2018?

Målene for det kommende året handler ikke om å begynne på nytt, men å fortsette der jeg allerede er. Det handler om å bygge videre på det grunnlaget som ble lagt i det forrige året og forsterke det i det neste. Det handler om å bli flinkere til å utfolde meg på et kreativt plan - strukturere meg, skrive mer, bli flinkere til å fotografere, forstå lys og skygge, og finne min egen stemme. Jeg vil ha mer blomster inn i livet mitt. Gjennom motiver, gjennom plukking og binding, gjennom planting og gjennom duft. Jeg skal utvikle meg gjennom skriving, jeg skal meditere mer, omfavne den skrullete delen av meg og fortsette å tråkke utenfor mine egne grenser for å bli trygg i meg selv. Nå som masterskriving ligger bak meg skal jeg også bevege meg mer. Nå er jeg ikke like bundet til stolen lengre, og kroppen skriker etter aktivitet. Jeg skal være mer sammen med vennene mine, sosialisere meg mer, gjøre flere morsomme ting og finne tilbake til den delen av livet mitt som har blitt forsømt. Alt i alt handler det om balanse. 

♡ GOD NYTT ÅR TIL DEG ♡

✼ Ønsker deg et balansert, harmonisk, innholdsrikt og vakkert år med masse kjærlighet ✼

Den nest siste dagen

Årets julelunsj med venner er bak oss. Et ferdig kapittel. Jeg hører på Highasakite og reflekterer og ser på bildene fra dagen i dag. I dag er en dag hvor bildene fra dagen kombineres med tanker om tid og rom. 

Det er noe merkelig med det å ende året. Jeg har egentlig aldri forstått kalenderen vår og hvorfor den ender akkurat her og nå; Midt om vinteren. Hvorfor ikke den dagen sola snur, eller den dagen vi snur klokka mot sommertid? Begynner vi egentlig på nytt, eller er det en unnskyldning vi bruker for å føle at vi starter på nytt? For å fôre oss selv med nytt mot og håp, slik at vi greier å nå de målene vi alltid har ønsket. Er 1.januar egentlig noe annerledes enn noen annen dag vi levde i det forrige kalenderåret? Forandrer vi oss selv og hele livet vårt etter klokken 00.00 den 31.desember? Jeg tror ikke det. 

_DSC2354.jpg

Samtidig er det noe poetisk med det å begynne på nytt. For når føles det egentlig naturlig å starte en ny epoke i livet? Når som helst? På en vanlig tirsdag eller onsdag i mai? Nei. Når det er bestemt at vi går inn i noe nytt i fellesskap; et nytt kalenderår og en ny måned ... Det er da det er riktig å reflektere over det gamle og sette nye mål for det nye. Det har en naturlig slutt og en naturlig begynnelse for alle. Et referansepunkt som alle kan forholde seg til. 

_DSC2352.jpg

Jeg blir så vemodig og trist når julen er på hell. Det er den måneden i året hvor det e lunest og finest å samle de man er glad i. Jeg samler mennesker hele året. Det er en greie jeg ikke klarer å komme unna. Men jula er annerledes. Det er den tiden hvor vi yter mest kjærlighet. Vi inviterer og samler, bryter brød og skåler, utveksler gaver, klemmer og lovnader om en god og varm jul. Plutselig er det et helt år til neste gang og litt lengre mellom de lange klemmene og rausheten. Julens varme burde spres over flere måneder i vinterhalvåret. 

_DSC2357.jpg

Jeg synker stadig inn i det som føles som en uendelig ambivalens. Pessimisten i meg overkjører optimisten med frykten og tanken om alle som en gang skal bli borte etterhvert som vi stiger inn i morgendagen. På samme tid tenker jeg på det som skal komme; alle jeg skal møte, alle som blir født inn i livet mitt og opplevelsene jeg har foran meg. Det er der ambivalensen ligger. I krysningen mellom det som gjør livet fullkomment og helt. Kombinasjonen av sorgen og gledene. 

_DSC2368.jpg

I dag har vi samlet folk igjen. Vi har snakket om fortid og nåtid. Vi har mimret, ledd og løst verdensproblemer. Jeg er omgitt med nyanserte og kritisk tenkende mennesker, og det gjør meg godt å lære om andres følelser og tanker når man kan drøfte uten å være spesielt uenige om alt. Bare utveksle idéer og tanker og kanskje få perspektiver på ting man ikke har tenkt særlig mye over før. 

_DSC2380.jpg

Mens jeg stod og lagde mat til vennene våre tidligere i dag, reflektere jeg over hvor jeg har dette behovet for å samle mennesker fra. Jeg reflekterte over hvor preget jeg er av mine nordnorske aner. Hvor mange sammenkomster har jeg ikke vært på sammen med min nærstående (og store) familie på begge sidene, og familievenner? Jeg husket på min nå avdøde onkel som hadde enormt stor glede av å samle familien til middager til små og store anledninger. Jeg tenkte på mormoren min som stod og kokkelerte til storfamilien 1.juledag, og jeg tenkte på familiesammenkomstene der storfamilien jobbet på dugnad for å få alt på stell. Både før, under og etter. Mine besteforeldre har vært verdensmestre i å inkludere og samle folk. Ikke minst den nordnorske ånden som gjør at folk stikker innom på en kaffekopp uten å engang ringe på eller ta av seg jakka, fordi man ikke blir sittende for lenge av gangen. Og jeg kjenner hvor mye disse opplevelsene har formet meg og sitter i ryggmargen min. Jeg vil så gjerne at alle skal føle seg hjemme og velkommen. Og jo flere, desto finere blir det. Jeg ønsker så sårt å ha det slik her nede også. 

Så jeg fortsetter å prøve hele tiden. Når jeg tenker fremover tenker jeg at jeg vil ha flere på besøk. Jeg vil omfavne flere, kokkelere til flere mennesker og la andre vite at de har en plass her. Julen er så fin fordi den er et av de naturlige referansepunktene der man samler alle man bryr seg om. 

_DSC2364.jpg

Helst vil jeg at det skal være litt som dette hele året. Kakeboksen skal stå fremme på benken fordi det kan komme folk. Og da setter man frem krumkakene. Slik det var hjemme på kjøkkenet hos mormoren min. Alltid beredt. Som i et vennskaps-beredskap.

_DSC2385.jpg

I 2018 håper jeg at enda flere kan stikke innom. Om ikke vil jeg bli enda flinkere til å samle folk. Fordi dette med å samle folk og skape gode atmosfærer gjør meg oppriktig glad. Spesielt synes jeg det er noe ekstra stas når folk bidrar med litt mat hver. Det gjør noe med stemningen når alle har bidratt til selskapet. Da eier vi alle selskapet litt. Det er slik jeg synes det skal være. Følelsen av fellesskap skal være tilstedeværende og takhøyden skal være stor. Jeg håper det er slik det oppleves å være her. 

Etter å ha vokst opp i en stor familie med mange kusiner og fettere som har fungert som søsken, og tanter og onkler som har fungert som reserveforeldre, er jeg vant til å ha liv rundt meg. Når det løper barn rundt beina mine og jeg hører folk le, da er jeg i mitt rette element. Det er erindringer fra en svunnen barndom. Da bruser det i blodet og jeg blir varm i brystet. Derfor er jeg så glad for at denne lunsjen er en tradisjon. Når året nå er på tur til å ebbe ut tenker jeg på hvordan livet vil komme til å se ut om et år. Hvor utvikler vi oss? Hvor er vi? Hvem er vi? Hva skal det nye året bringe med seg av lærdommer? Hva slags minner har vi skapt sammen med disse menneskene som betyr så mye?

I morgen er vi alene hjemme. Bare oss og ingen gjester. Det blir en stille feiring med lite gjøremål og besøk. Vi skal bo i pysjen og se på tv. Noen gang er det fint å tenke at ingen gjøremål er gode gjøremål.

_DSC2429.jpg

Selv om jeg elsker å samle folk, elsker jeg også å ta pauser for å puste. Det skal jeg også ta med meg inn i det nye året. Grensesetting har vært en stor oppgave og utfordring for meg i 2017, og der skal jeg fortsette å utviklingsprosessen. For det å ha en sunn balanse mellom sosialisering, krav til seg selv og egenpleie har jeg troen på kan redusere risikoen for mange plager. 

Jeg har mange tanker om året som har gått og året som skal komme. Jeg har tenkt mye på utviklingsprosessen i 2017 og hvordan den har formet meg. Jeg skal også skrevet om dette i et innlegg som kommer i morgen. Nå skal jeg hvile kroppen og la den gode følelsen av denne dagen synke inn. Ønsker deg en fin kveld. Ta vare på deg selv.