Floral

Nå som sommeren har slått inn for alvor her i Kongsberg, begynner jeg å komme inn i en seriøs blomstermodus. Jeg venter på at syrinene utenfor huset skal springe ut. Men jeg må også ha noen peoner som jeg har satt i vase i vinduet. Jeg har også plukket ut asters fra den gamle buketten som visnet, og disse får stå på kjøkkenbordet og pynte opp. Håper du har en nydelig sommerhelg. 

Dagen før en fridag

I går tok jeg meg noen små avbrekk. Været var så fint, og jeg ville gjøre litt ekstra stas på meg selv fordi jeg snart har nådd minstekravet på masteravhandlingen min. Jeg fikk en hel del mestringsfølelse da jeg oppdaget at en innlevering faktisk var innenfor rekkevidde, selv om det fremdeles er et halvår igjen til jeg leverer. 

Vi har trær på trær med hegg utenfor huset vårt, og jeg gikk meg en liten tur med B for å sanke inn noen greiner. 

Her er huset vårt. Innimellom hegg, og bak gjerdet som nylig har blitt ferdig. 

Heggen fikk pynte opp bakgården. 

Sammen med disse solcellelyktene vi nylig kjøpte på Clas Ohlson, og som jeg absolutt IKKE anbefaler videre, da de kun lyser når sola står på og ikke om kvelden. Slik de er ment for å gjøre. 

Jeg elsker å ha fått opp blomster i terracottapottene mine. Jeg synes de er de fineste, i all sin enkelhet. 

Til middag fikk det bli erkenorsk mat, med torsk og grønnsaker grillet i folie med noen klatter smør. Som tilbehør hadde vi rømme og en lun potetsalat med reddik, timian og en enkel vingrette av dijonsennep, sitronsaft og olivenolje.

Middagen ble spist ute, og vi hadde moreller og vannmelon til dessert. 

Vi avsluttet kvelden med krim, rødvin og ost. Sånn som man må ha en gang i blant. 

Og når klokken er elleve på kvelden, det er fremdeles lyst og vi kan ha dørene åpne eller sitte ute i lett bekledning.. Da er det vår. Og da er det så deilig å være til!

IN THE MIST

For noen dager siden lå tåka tungt om kvelden. Og jeg ville ut. Jeg ville lufte hodet og tankene. Jeg får det ofte slik når jeg tenker på pappa. For det er slik vi gjorde sammen når en av oss trengte å lufte tankene. Vi satte oss i bilen og kjørte et sted. 

Jeg tenker på det som har vært og det som skal komme. Hvor forskjellig tiden fra da til nå er. Og hvordan ting kan forandre seg så veldig. Hvordan det faktisk er mulig at man kan vokse opp i en del av landet, med helt andre mennesker rundt seg, helt andre fjell og en annen luft. Og nå bo i en  del av landet, med mennesker jeg tidligere aldri kjente til og som nå er en del av min hverdag. Men så tenker jeg også på at de som en gang var der, ikke lengre eksisterer. Og det skal de aldri gjøre igjen. 

Slike tanker kan dukke opp i løpet av et sekund. Bare av å høre en enkel låt

Så føler jeg meg så ensom i de følelsene. I de tankene. Men det slår meg plutselig at det er sånn det er - for oss alle. At vi alle som lever og skal leve, skal forandre oss. Vi skal leve, vi skal bli borte. Vi skal etterlate oss mennesker. Vi skal sette nye til verden. Vi skal elske, vi skal gråte. At det er det som er livet. 

Jeg husker jeg tenkte på det da han lå der. At nå lå han der, men tidligere hadde han vært dekksgutt på et lasteskip i Panamakanalen. Han hadde vært en liten blond gut som løp rundt i gatene hjemme i Narvik og lekte sisten. Han hadde vært en tenåring som prøvde å finne sin plass i verden. Han hadde vært 27 år og holdt faren sin i hånden da han sovnet inn. Også tenkte jeg på de menneskene han omga seg med i sitt liv. På tingene de lo av, på tatoveringene de tok sammen i Brasil, på spillejobbene de tok, på alle menneskene og hendelsene som hadde kommet og gått. Og nå skulle et liv ebbe ut. Minnene og erfaringene skulle forsvinne. Vi skulle stå igjen og han skulle aldri mer leve. Livene våre skulle gå videre uten han. Og om seks uker er det et år siden. 

Og det var akkurat det jeg stod og tenkte på her. Og jeg lurte på om det er noe mer der ute. Hvis det virkelig er det; er han hos meg fremdeles? På en annen måte enn bare i minnet? 

Men midt i det vonde, ligger det en dyp takknemlighet og smiler til meg hver dag. En varme, et bankende hjerte og en glede over det som har vært. Det jeg har fått lov til å føle og det jeg har fått lov til å oppleve. Og jeg tuller meg inn i den dype takknemligheten som et vamt dunteppe hver eneste dag. Også minnes jeg de gode ordene og latteren vi har delt. Og musikken som fylte hvert rom i huset, hver eneste dag. Jeg lar alltid sorgen ta den plassen den trenger. For jeg vet at sorgen ikke ønsker meg noe vondt. Den bunner ut i den dypeste kjærligheten som finnes og minner meg om det gode jeg har hatt og hva jeg skal ta med meg videre i livet. Og jeg forstår at jeg må leve med den i mange år. Den er vondt velkommen til å pirke i meg når den trenger. Så kanskje den blir litt lettere å leve med for hver dag som går. Og alt dette kom fra en sang jeg hørte på nettopp. 

The ego-list

Jeg er: 
- Surrete
- Fnisete
- Utrolig festlig (synes jeg selv)
- Utrolig sta
- ... men samtidig veldig lett å overtale
- Spontan
- Blid

Jeg elsker: 
- å danse
- å være på quiz
- gode drinker med spennende smaker
- venninnene mine
- kortreist mat
- konserter og festivaler
- når kveldssola skinner gjennom bjørkegreinene og får fluene til å se ut som ildkuler
- å pynte opp bordet når vi får gjester
- ost og vin
- å bestille sushi på søndager
- fiskedisken hjemme i nordnorge
- sjølufta
- blonder
- hvite sommerkjoler
- løvetann
- Led Zeppelin

Jeg misliker: 
- når folk ikke er flinke til å inkludere andre
- når frukten og grønnsakene på butikken ikke er i god stand
- å ta feil
- å tømme oppvaskmaskinen
- mangel på ydmykhet
- å dra på kafeer som ser ut som en kafeteria
- sur kaffe
- å brette klær
- industriell kjøttindustri
- slimete tang, og det å tråkke på skjell i fjæra
- å bade i saltvann

Jeg synes: 
- ost smaker bedre desto verre den lukter
- at det er bedre å være hjemme på en lørdag enn å være ute på byen (som oftest)
- at norske jordbær er de beste
- at det er forferdelig vanskelig å holde klærne mine inne i klesskapet
- at folk burde spise mer fisk (inkludert meg selv)

Jeg elsker følelsen av: 
- nybarberte legger mot nyvasket sengetøy
- å kunne kjøpe en bukett for å feire helga
- å kunne dusje etter å ha vært på en hard treningsøkt
- samhold
- å bo i verdens fredligste land
- å gå uten bh (helst hele tiden)
- å bli rørt av vakker musikk

Jeg tenker mye på: 
- at jeg vil hjelpe andre
- at musikken var mye bedre for 40-50 år siden
- at jeg synes politikk er håpløst
- bryllupet vårt om 2,5 mnd
- om jeg er bra nok
- at jeg gjerne skulle hatt flere venninner i denne byen

Jeg elsker lukta av: 
- gjærbakst
- en påtent kullgrill
- varmt sommerregn
- Syriner og Hegg
- hvitløk og krydderurter
- nyvasket tøy (helst tørket utendørs)
- nyklipt gress
- kaffebønner
- å gå inn i en kaffe- og tebutikk
- søndagsmiddag
- kongerøkelse
- sjøen
- Balder sine poter

Jeg føler mestring når: 
- når jeg mestrer en koreografi
- når jeg klarer å presse meg selv litt ekstra under en trening
- når jeg klarer å virkelig være tilstede for andre
- når jeg får en bedre karakter enn jeg forventet
- når jeg tør å synge høyt
- når jeg tør å fortelle noe jeg synes er vanskelig å snakke om

Jeg blir glad av: 
- at noen vil følge meg på sosiale medier
- dagens første kaffekopp
- musikk
- å få og gi omtanke
- å glede andre
- å ligge ved en vannkant å høre på susingen i tretoppene
- å være alene i naturen
- nakenbading
- bugnende blomsterenger
- å danse samba
- spise middag hos besteforeldrene mine
- når andre får til noe de har jobbet hardt for

Jeg blir flau når:
- når folk snakker om bloggen min eller spør hva jeg blogger om (med mindre de er bloggere selv)
- når jeg får et kompliment. Jeg imploderer og vet ikke hva jeg skal si
- jeg sier noe feil
- jeg forteller en vits jeg synes en skikkelig morsom, men ingen andre ler

Jeg ser helst på: 
- dramaserier eller krim
- skrekkfilmer eller thrillere
- Woody Allen-filmer eller serier som er satt til 17-1800-tallet. 

Jeg hører helst på: 
- 1960-70-talls rock
- spillelista fra Woodstock
- NRK jazz
- musikk vi danser til på sambaøvinga
- indie rock, som Band of Horses, Fleet Foxes og Florence + the Machines
- klassisk musikk, når vi kjører bil sent om kvelden (ja, vet. skikkelig sært)

Jeg spiser helst:
- fersk fisk
- fersk pasta
- sushi
- mat på gode, friske råvarer
- marinader med friske krydderurter
- mat som er dyrket lokalt

Jeg drømmer om:
- å gi ut en bok
- å jobbe som rådgiver/coach
- jobbe deltid som fotograf
- bli en dyktig lektor som får god kontakt med elevene sine
- stifte familie
- spille i band
- danse semi-profesjonelt
- reise til Sør-Amerika, Australia, Bali, Vietnam, Thailand, New York, Madeira, gå England på tvers (Hadrians Wall)
- jobbe med kvinners rettigheter i verden

Jeg jobber mot: 
- å bli friskere og friskere
- å levere masteroppgaven min
- å bli sterkere i kropp og sinn
- være et snillere menneske
- å alltid har respekt for alt liv rundt meg
- å verne om mine gode verdier
- å bli flinkere til å tilgi og legge ting bak meg
- å bygge opp selvtillit, som er basert på hvem jeg er, og ikke hvordan jeg ser ut
- å gi mer faen

Jeg prøver å kvitte meg med:
- gjenstander jeg ikke bruker
- irritasjon over ting jeg ikke rår over
- mitt overkritiske syn på meg selv, der ingenting jeg gjør er bra nok

Jeg gleder meg til:
- å si ja til mannen i mitt liv
- å levere masteroppgaven min
- å reise på bryllupsreise
- varme sommerkvelder
- å pynte lokalene til bryllupet
- å spise jordbær med fløte
- å se alle vennene mine som tar seg tid og råd til å komme langveisfra til bryllupet vårt <3
- å kunne gå barfot i gresset
- å fullføre sertifikatet

Jeg gruer meg til: 
- å bli gift uten en pappa
- å forsvare masteroppgaven min. holde foredrag, blæh
- bryllupet er over
- vinteren

Jeg savner:
- pappa
- familien min i nordnorge
- Lofotjentene
- tiden jeg bodde i Tønsberg
- perioden jeg trente for å komme inn på befalskolen. Jeg lærte mye om meg selv da. 
- hytteturene med pappa. Å bære stein for å lage uteområde, male gjestestua, spille gitar på trappa, diskutere musikk, ro ut på vannet for å sette garn eller snekring av diverse prosjekter

Jeg lengter etter: 
- et hus på landet med natur som nærmeste nabo
- min egen lille familie
- å sove utendørs
- å bade i et avsidesliggende tjern
- nye løpesko
- sommerbrun hud og solbleket hår
- festivallivet
- hytta vår i nordnorge
- å besøke mine bestevenner i Lofoten
- Chemex kaffebrygger
- bylivet, samtidig som jeg lengter etter å bo på landet

Jeg ønsker jeg var bedre til å:
- legge ting bak meg
- ikke bry meg om andres meninger
- å sette grenser
- å rydde opp klærne mine
- ta bilder
- synge
- danse
- spille gitar

Jeg ser opp til:
- mamma. fordi hun er så sterk
- min mormor, fordi hun kan kule ting som å holde potetene varm ved å pakke kasserollen inn i håndklær og legge den under dyna. 
- Eva Cassidy. Som har vært mitt forbilde i bortimot 15 år. Både på grunn av musikken og på grunn av kunsten hun lagde mens hun levde.
- Maria. For hennes vesen, for hennes kunstneriske evner
- Amy Mills, fordi hun er RÅ på dansegulvet!
- Janis Joplin. Billie Holiday og Ella Fitzgerald. For hvem vil ikke kunne synge sånn?
- Men også Dana Fuchs. For hun synger som Janis. 
- På grunn av gitarskills: Jimi Hendrix, Jimmy Page, Stevie Ray Vaugh og George Harrison
 

 

 

Making a garden

Vi har ikke store hagen, og husene i nabolaget vårt er ganske tette. Jeg drømmer om å bo mer usjenert og enda nærmere naturen. Men enn så lenge gjør vi det vi kan for å skape en hage vi kan bruke og trives i. Det er en prosess og det er tidkrevende. Men jeg elsker virkelig å jobbe i hagen, og dropper gjerne alt annet til fordel for å grave i jorda. Jeg ser at jeg har fått på meg surfjeset i videoen, men det er slik jeg ser ut når jeg er fokusert. Ikke fordi jeg er grinete (hehe). 

Min fredag i bilder

Inne i bobla, omsider. Der er det godt å være. Der blir ting gjort. Men innimellom trengs det pauser.  

Buketten jeg kjøpte sist uke er finere enn noen gang. Men etter alle bildene jeg har sett på Instagram den siste tiden, har jeg ikke klart å kvitte meg med ønsket om noen peoner. 

Og her har jeg sittet de siste dagene. I den hvite stolen, med macen på det ene armlenet og bøkene på det andre. Kaffekoppen er alltid innen en kort armlengdes avstand, og tv'en står på i fall jeg trenger noen korte pauser med noe enkelt å se på. 

I forgårs kjøpte vi blomster på tilbud til å ha på baksiden. Og når jeg trengte en litt lengre pause gikk jeg rett ut, bak stolen, og begynte å potte om. 

Uteplassen på baksiden er ikke veldig solrik, så vi er fremdeles i planleggingsfasen for hvordan vi ønsker å bruke den. Til varme sommerkvelder er den helt ypperlig. Også til varme sommerdager, siden det er svalt her. Jeg lå til og med og sov der på pallesofaen. Men i år skal den bort. Og jeg er ikke helt sikker på hva som skal få komme inn der istedet. Men jeg liker veldig godt å ha muligheten til å sove der. 

På verandaen står alle matplantene og trives i sola. Inntil vi får opp drivhuset, må de nesten bare stå der de står. Jeg har spilt The War On Drugs til plantene i dag, og tror de liker dem. 

Utpå ettermiddagen måtte jeg en tur til byen, og da klarte jeg ikke å la vær å kjøpe med meg noen peoner. Jeg følte for å belønne meg selv for all jobbinga jeg gjør om dagen, og lagde derfor en vårlig bukett. 

Og selv om jeg lovte meg selv at jeg skulle huske navnet på de andre blomstene, så glemte jeg dem likevel. Hvis du vet hva de heter, skriv det gjerne i kommentarfeltet. 

Restefest

Etter en kjempefin feiring, og en liten 17.maifrokost (med alt for mye mat) med noen få venner, har vi droppet middagen for hvertfall to dager. I dag bestod middagen av spekemat, surdeigsbrød, nypotetsalat, eggerøre og pai fra feiringen i går. Og jeg for min del synes det var helt okei å bare kunne ta ut middagen fra kjøleskapet og sette den på bordet akkurat nå. Kald middag er undervurdert, altså. Innimellom når jeg tar meg pause fra skrivingen ser jeg på Maria Lang på Netflix (og drømmer om lyse sommernetter), eller hører på denne og minnes Chris Cornell. Nok en stor stemme har blitt borte, og jeg synes det er vondt å tenke på. Men hvis du vil føle deg litt bedre etter denne triste nyheten så kan jeg anbefale denne serien, som jeg så i et jafs her om dagen. Akkurat passe underholdning på denne regnfulle vårdagen. 

Delte veier og egenpleie

Dagene går raskere nå enn jeg klarer å holde tritt. Jeg oppdaget sist uke at jeg var litt i samme tilstand som når juleferien starter; når man slutter å huske navnet på dagene og kun går etter 1.dag, 2.dag, og plutselig har du ingen kontroll over hvilken dag det faktisk er. Og det skjer så mye på samme tid, hvilket er en prøvelse for meg fordi jeg alltid må huske på å sette grenser. Det er vanskelig og selvutslettende å være et ja-menneske. Og ironien er at vi egentlig ikke gjør noen noen tjenester ved å alltid være tilgjengelig. Jeg hadde samme samtalen senest i forgårs med noen som falt sammen på arbeidsplassen fordi h*n ikke satte grenser. Og jeg minnes tiden for tre år siden. Dit vil jeg aldri igjen.  

Men jeg er flinkere nå enn før. Kanskje fordi jeg er mer bevisst. Ordet "nei" er så kraftfullt og sterkt, så jeg bruker det oftere og oftere. Ut av ordet nei springer det ut en selvbevissthet jeg ikke trodde eksisterte inni meg. Og jeg ser mer innover i meg selv - hva som egentlig gjør meg til meg. Hva jeg egentlig vil. Hva jeg egentlig liker. Det er ikke alltid det jeg trodde det var. Men noen ganger er det akkurat det jeg trodde det var, og enda sterkere. Og med ordet "nei" kommer en slags frihet som jeg dytter inn i alt jeg foretar meg. Sånn som når jeg kjøper meg nye klær. Jeg ser kun det jeg vil ha på kroppen min, og ikke det trenger å bruke for å skli inn i mengden. Jeg tenker at jeg nok aldri kommer til å slutte å bry meg helt om hva andre synes om meg og mitt, men jeg streber mot å bry meg mindre likevel. 

Jeg reiser mye ned i sjelelivet og henter frem det jeg oppdaget og fascinerte meg over tidlig i barndommen. Og jeg ser hvor mye som definerer den jeg er i dag: Lengselen etter naturen, blomstene, den frodige skogen og følelsen av å være fri. I mange år gikk jeg rundt og sa at jeg ikke visste hvem jeg var, og kjempet så mange indre kamper. I dag ser jeg hvordan jeg har skapt mange av disse kampene ved å ikke tørre å være meg selv. Fordi frykten for andres meninger har vært sterkere enn egen selvsikkerhet. Jeg følte meg ofte som en einstøing som prøvde å passe inn. Men i dag ser jeg at den eneste som ikke har akseptert meg selv, er meg. Det er de lange samtalene med henne som har gitt meg større innsikt. Å være litt annerledes og litt skrullete er så fint. 

Det er alltid noe som minner meg på disse tingene. Pappa, han er overalt. Til og med i de små, gulløredobbene med to små rubiner som jeg bruker til bunaden min hvert år. Kjennemerket er rødt. Det var alltid en rød stein i det han kjøpte til oss. Og da tenker jeg på han, det han likte, det han brukte å fortelle, det han foretok seg. Også tenker jeg på livet som har gått oss forbi og blitt borte. Hvor raskt og skjørt det er. Og da kan vi ikke være noe annet enn reflektert og nøysommelig ovenfor det livet vi har foran oss. Å være seg selv, gjøre det man liker, være snill og god mot andre og skape et liv man kan være stolt av. 

Jeg er bare sånn. Reflekterende og tankefull - uansett vær og vind. Men i dag når det regner blir jeg litt ekstra tankefull. Jeg elsker å lytte til regnet og jeg elsker tanken på at regnet skyller bort det vonde og skitne. Når det ikke er helt stille, hører jeg på min favoritt spilleliste. Den står bare på når det er regn. 

Og siden det er den tiden av måneden igjen - da kroppen kortslutter og ingen produktivt kan gjøres, blir jeg traskende rundt i pysjen med en kaffekopp i hånden. Jeg funderer på veien videre når denne oppgaven min er levert inn. Det føltes så vondt å se mine medstudenter feire innlevert oppgave for noen dager siden, og samtidig vite at jeg må levere den et semester senere. Men jeg måtte vente. Og hva skal jeg gjøre videre? Jeg vil gjøre noe kreativt. Jeg vil ta bilder, skape noe, skrive, undervise og være i kontakt med folk. Veiene er så delte og jeg vet ikke hvor jeg skal gå. Men først skal jeg jobbe meg igjennom dette året med utdanning, bryllup og andre spennende prosjekter. 

A beautiful breakfast (movie)

God søndag. Omsider har jeg knekt koden på hvordan å redigere i iMovie (jeg har vært alt for utålmodig til å lære meg). Og dette er vår søndagsmorgen i et klipp. Ha en fin dag!

Happy weekend

Happy weekend! Min fredag oppsummert: et helt forferdelig seminar overstått på universitetet. Blomster på bussen hjem fra Oslo. Surdeigsbrød fra Øyvinds Microbakeri, og en kjole jeg har kjøpt til et av sommerens fire bryllup. Nå legger vi en energislukende uke bak oss, bestående av bryllupsplanlegging, lange dager med jobb og trening. Ha en nydelig fredag!

Ten Things

God tirsdag! Mens våren melder sin ankomst, gjør eksamensperioden det samme. Akkurat nå går avhandling, fag og bryllupsplanlegging parallelt med hverandre, og det er utrolig hektisk. Jeg har aldri trivdes spesielt godt med så mange ting på en gang, så jeg prøver å navigere meg gjennom det å leve et liv sidestilt med disse nødvendige gjøremålene. Så her kommer et lite innlegg med ti ting som opptar meg for tiden: 

1. Sana er en liten solstråle i en hektisk hverdag. Jeg elsker hvordan Julie Andem klarer å skape et bilde av hvordan en muslimsk tenåring opplever det å skulle finne balansen mellom den vestlige og muslimske verden. 
2. Jeg ønsker meg en kimono til bryllupet, og ser etter lignende kimonoer som denne
3. Fra samme side ser jeg på disse sandalene
4. Kjolene på MET-gallaen.
5. Brennpunkt med tigging som tema. 
6. Jeg prøver å finne en konsert jeg vil se på Kongsberg Jazzfestival i år. Helt oppriktig ærlig har jeg ikke så veldig lyst til å dra. Jeg vil heller dra på Stavernfestivalen i år. 
7. Donald Trumps første 100 dager. Jeg vil både le og gråte. 
8. Mariells nye, faste innlegg med overskrift "It's the small things", som var en veldig god idé til de dagene man ikke har tid til å ta bilder til fullverdige innlegg. Noe jeg opplever er utrolig vanskelig å få til i perioder på grunn av skolen. 
9. No Sidebar. Jeg ELSKER denne siden. Akkurat nå er jeg på reisen mot en mer minimalistisk hverdag, og denne siden er proppfull av gode tips. 
10. Jeg var allerede, og har allerede vært inne på tanken om minimalisme i mange år, uten å vite at det var det det het. Egentlig bare fordi jeg trodde minimalisme kun var interiørkonsept. Men nå fikk jeg endelig litt mer dreisen på hva det innebar, og jeg blir mer og mer motivert til å ofte gjennomgå tingene mine for å gi bort (jeg kaster ikke med mindre det kan resirkuleres eller er ødelagt) ting jeg ikke trenger eller bruker. Oh boy, det er mye vi ikke trenger. Og det er mye jeg ikke savner når det blir borte. Men jeg opplever en større og dypere ro når jeg kvitter meg med ting, unngår kjøpspress, salg, er mer tilbakeholden på pengebruk og praktiserer takknemlighet over det jeg allerede har. Jeg blir rett og slett "head over heals" overrasket over hva gjenstander gjør med livet mitt! Denne dokumentaren ga meg litt innblikk i hva en minimalistisk livsstil inneholder (og ikke inneholder). 

Summer Vacation Plans

To dager på rad nå, har vi våknet til det deprimerende synet av snø. Jeg var ikke helt klar for å få snøen tilbake helt ennå og trodde ikke den ville glede meg med sitt gjensyn før i november igjen. Lengselen etter sommer, nyklipt gress og en blomstrende hage har ikke vært sterkere på lang tid. Og hver dag tar jeg meg i å dagdrømme om sitte ved vannkanten på Kjennrudvannet mens vi griller sammen med venner. Tanken på å gå rundt i gresset med bare ben og store, vide bukser gir meg magevondt. For jeg har ikke ord for hvor lei jeg er av snø og kulde, selv om vi faktisk har vært heldige med været den siste tiden. Jeg tror det er fordi vinteren har vært usedvanlig tung denne sesongen, og nå vil jeg har lysere og lengre dager. Men for å motivere meg selv tenkte jeg å lage en liste over de tingene jeg vet jeg kommer til å gjøre i sommer. Hvert år lager jeg lister over de hundre tusen tingene jeg har lyst til å gjøre, men aldri rekker. Men i år tenker jeg å være noe mer realistisk: 

PicMonkey Collage-2.jpg

1. Sitte ved vannet (sjø eller innsjø) og ha piknik. Pakke en kurv full av gode ting, bade, drikke musserende vin og/eller øl. Og hvertfall én kveld skal vi sove under åpen himmel. 
2. 12.august skal vi bli mann og kone. Vi gifter oss her i Kongsberg og har festen på Notodden. Kjolen min holder på å bli ferdigsydd, jeg har funnet sko, Håvard har funnet dress, vi får min favorittfotograf med for å følge oss gjennom hele dagen. Noe jeg føler som en stor betryggelse, siden hun nå kjenner oss. Og jeg tror at dagen kan komme til å bli preget av både vondt og vakkert
3. Vi har bestilt oss et minidrivhus på 3m2 som jeg håper ankommer om noen få uker. Jeg har fått tak i store sinkpotter på salg, og funnet to ekstra pallekarmer som jeg har satt oppå de gamle. Jeg har sådd gulrøtter, hvitløk og rødløk i karmene, pottet om de største squashplantene mine i sinkpotter og venter nå på at de andre plantene skal bli store nok til å bli satt i store potter. Jeg håper så veldig at hagen blir frodig og fin. Det blir sommerens prosjekt for meg. Innimellom masterskrivingen og de endelige bryllupsforberedelsene. 
4. Og det beste med sommeren: grillkvelder med familie og venner. Gjerne med tente lys til langt ut på kvelden. 

I år skal jeg holde de enkle sommergledene enkle. Hva skal du gjøre i sommer? 

Saturday

Kjære dere fine mennesker som er innom og titter hos meg: jeg vil bare ønske dere en kjempefin lørdag. Vi har nettopp sittet godt over halvannen time ved bordet, spist en lang frokost og drukket kaffe mens vi har hørt på Kings Of Convenience. Været og temperaturen utendørs er helt nydelig, og nå skal vi gjøre hagearbeid. Ser du forresten den fine skjærfjøla på bildet? Den har min dyktige tante lagd. Det er fint med håndverkere i familien. Nyt lørdagen. Varme klemmer fra meg. 

- J. 

Fredag i bilder

Ai, for en fredag. For et race. 

Den startet så rolig, med en lang morgen i slåbroken. En lang dusj, radioen på, frokosten på ovnen. 

Som jeg tok med meg i senga sammen med macen og den nyeste episoden av Fargo. 

Et par knekkebrød med egg, noen skiver ost og tomater sammen med grapefruitjuice og nykokt kaffe. Så enkelt, men så digg. 

Etter en stressende dag, løpende rundt i Oslo for å koordinere kollokviearbeid med to medstudenter og innspilling av podcast, løpte jeg ned på Mathallen som var rett ned i gata. Der møtte jeg Sahra, som er forloveren min og min beste venninne. Vi snakket om forhold, bryllup og hvordan vi skal feire 30års laget vårt. Jeg måtte så løpe ned til bussen og reise hjemover. 

Der ventet nystekte surdeigsbrød fra Øyvinds Microbakeri og deilige kanelsnurrer. 

Og en god, gammeldags norsk taco. Takk til min kjære! 

Nå venter quiz med venner og kanskje noen kalde øl. Ha en fin fredag!

Øyeblikkene innimellom

Jeg prøver å leve saktere. Jeg begynte å ta grep tidlig i fjor. Dagene skulle fylles med mindre gjøremål og mer magepust. Øyeblikkene skulle tilbringes ved å være mer i nuet, og ikke i går eller i morgen eller på telefonen. Men det er en reise. Det er en prosess, og slettes ikke en kunst man mestrer på noen uker. Mindfulness er kraftfullt men utfordrende. Og kanskje fordi vi har gamle, innbakte mønstre som forteller oss at "more is more". Men jeg liker det ikke. Hverdagsmaset er nok det nærmeste jeg kommer til å hate noe, for jeg skjønner ikke hvorfor dagene skal gå til å bare få endene til å møtes. Og jo mer jeg har å gjøre, desto verre føler jeg meg. Og det er kanskje fordi jeg har begynt å bli mer obs på hva stress gjør og hvordan den virker i kroppen. De siste ukene har vært sånn. Akkurat sånn. Og jeg har hatt vondt i hodet og vært mye trøtt. I går måtte jeg brått inn til Oslo for å gjøre kollokoviearbeid - noe jeg må gjøre i morgen også. Jeg ville si nei, men jeg kunne ikke. Så jeg satte meg ned for å tenke på hvordan jeg kunne gjøre dagen så fin som mulig. 

Etter å ha vært i mange timer på universitetet og plottet hodet fullt av skole, tok jeg trikken ned til sentrum og gikk gjennom Torggata. Jeg stoppet innom Mustang Sally for å se hvilket utvalg de hadde på blomster.

For å gjøre meg selv en liten pepp, kjøpte jeg en bitteliten bukett som jeg satt sammen selv siden man kunne kjøpe en og en blomst. Jeg gikk og så ned på posen innimellom og smilte, mens jeg hørte på Scarborough Fair og så på alle menneskene i Torggata. Jeg gikk så opp til Funky Fresh, hvor jeg skrev på oppgaven min, møtte Jenny og drakk kaffe. Den gode samtalen fikk meg til å tenke, reflektere og undre over mye. Men mest av alt gjorde meg takknemlig for de fine menneskene jeg møter på min vei.   

Vi gikk så ned til Åpen Scene for å ha sambatime. Jeg måtte gi opp da det var 15 minutter igjen av timen, for kroppen hang ikke helt med som den skulle og Jenny kjørte oss hardt. Men å, så godt det var å møte jentene igjen etter ferien. Og så godt det er å bli omfavnet typ to minutter etter man kommer inn i lokalet. Spesielt når jeg får vite at jentene allerede har bestilt seg hotellrom til bryllupet vårt. 

Dagen i dag har blitt brukt til multitasking. Mellom sånt som jeg gjør fordi jeg vil, og det jeg gjør fordi jeg må. I mellom det obligatoriske skolearbeidet er huset for tiden offer for en større og gradvis ryddesjau. Jeg kaster ut og gir bort litt hver eneste dag. Et nettkurs via No Sidebar har lært meg mye om "de cluttering" og ført meg tilbake på veien mot en enklere, saktere og ryddigere hverdag. Noe som fortjener et eget innlegg etterhvert som jeg vet hvordan å formulere det.

Jeg kvernet kaffebønner og stekte to egg til frokost. Men jeg gjorde det i det stille. Til en vag lyd av P2 på radioen og tassende hundepoter. Knekkebrødene ble litt ekstra staselig med timian på toppen. Og det fikk meg til å smile. 

Jeg drakk fra koppene jeg fant på brukten og fikk en liten følelse av hverdagsluksus mens jeg satt og tenkte på hvor takknemlig jeg er for det jeg har. For mannen i mitt liv, for den lykkelige hunden jeg har, for hjemmet vårt, for at jeg har en utdannelse, for maten på bordet. For de grunnleggende behovene som blir oppfylt hver dag, og at jeg egentlig ikke trenger mer enn det for å være lykkelig. Alt annet er en bonus, eller en potensiell kilde til unødvendig stress. 

_DSC4107.jpg

Jeg ser på plantene som vokser i vinduskarmen og tenker på at de skal bli maten vår om noen måneder. Jeg tenker på hvor fantastisk det er å kunne dyrke sin egen mat og hvor fantastisk det hadde vært å kunne være selvforsynt hele året. Jeg tror det var Hs oppgitthet over min klaging som fikk meg til å undre. Frustrasjonen med å kjøre i en gammel bil med et ikke-fungerende klimaanlegg gjennom vinteren gjorde meg lei og grinete. Og setningen "Vi skal være takknemlig for det vi har" brente seg fast i hjernebarken og har siden mint meg på viktigheten med å være ydmyk. 

Om morgenen våkner vi til frost, men innendørs har årets første Hegg begynt å få knopper. Hvis jeg bøyer meg nærme nok kan jeg kjenne lukta av vår og minnes hvordan det var å gå barfot i gresset. Som jeg gleder meg til å kunne gå utendørs uten sko. 
Og dette er alt jeg egentlig trenger. Klart det er fint med fine ting. Med et vakkert hjem. Med en fin fasade. Men det som egentlig gjør meg glad - ekte glad - er de små gledene. Blottet for stress og mas. De fine folkene som viser meg at jeg er av betydning, og som blir glad når jeg viser dem at de betyr noe for meg. Ingenting kan måle seg med følelsen av at man duger. Det er der den ekte gleden og kjærligheten til livet ligger. Og vi trenger alle å vite at vi betyr noe. Husk at du gjør nettopp det: du er ganske så fin. 

Kanskje det er derfor det blir færre gjenstander her. Kanskje det er en kausalitet mellom mellom det å trenge mindre når man opplever mer kjærlighet? Jeg tror det. 

Påskefunn

Når mamma er på besøk, har vi en tendens til å shoppe litt mer enn vi vanligvis gjør. Og kanskje litt mer nå enn vi gjorde tidligere da jeg bodde i nord - siden vi sjelden ser hverandre. Så i løpet av tiden hun har vært her har det naturlig nok blitt noen innkjøp. I morgen reiser hun hjem igjen, og jeg gruer meg litt. Påskeferien har vært fin, og det har gjort så godt å ha kvalitetstid med familie igjen. 

Vi har kjøpt flere frø, som har blitt til flere squashplanter som forøvrig vokser i rekordfart!

Jeg fant disse glassene og denne skjeen til 45,- kroner på brukten.. 

Og dette engelske porselenet. 

Og jeg elsker gammelt blått porselen, med klassisk fine motiver på. Eller blomstermotiver. Og jeg har nylig ryddet ut mye skrot fra skapene og ønsker kun å kjøpe nytt hvis jeg virkelig føler at jeg blir glad i tingene jeg kjøper. Ikke bare kjøper noe fordi det er fint. Erfaring tilsier at jeg ender opp med å bytte det ut igjen litt for raskt, og det synes jeg er veldig uøkonomisk. 

Til og med baksiden at asjettene er fine! 

På et tilfeldig besøk hos Stil-i.no på Revetal, påskeaften, ble en liten vinballong og en gammel melkeflaske med meg hjem. Jeg har lett etter en liten vinballong i flere år, så hjertet hoppet litt da det første jeg så i butikken var den. Og for ikke å miste sjansen, gikk jeg rundt med den under armen i 20 minutter før jeg kjøpte den. På veien hjem var vi innom Mester Grønn, der disse urtene ble kjøpt inn. Nå står de og fyller kjøkkenet med deilige dufter. 

Før ferien startet, og vi reiste til Vestfold til familiene våre, kjøpte jeg denne buketten. Siden liljene ikke var sprunget ut enda, visste jeg ikke hvilken farge de hadde. Da vi kom hjem igjen så de slik ut. I perfekt påskegult. 

Og i dag fant jeg en jakke jeg har lett etter siden i høst. Og jeg handler innmari sjelden klær til full pris, så jeg ble så glad da jeg fant denne til rød pris av rød pris. Nå må bare varmegradene komme tilbake så jeg kan bruke den til slengbuksene mine og hvite sneakers.  

CABIN LIFE

Vi startet påskeferien med en hyttetur i Porsgrunn. Vi er flinke til å ta oss tiden til å møtes når det har gått for lang tid siden sist. Og vi har ledd. Å, som vi har ledd sammen. Helt ubetinget. Helt ustriglet. Jeg kommer aldri helt over hvor energiberikende det er å være sammen med folk man er glad i. Og når været er dårlig ute, har vi krøpet oppi sofaen med pledd og litervis med presskannekaffe. Timene fløy avgårde når vi spilte Alias, og frokostsamtalene likeså. Da jeg og Hanne bodde sammen i Tønsberg var dagene akkurat sånn. Nå gjør vi det beste ut av de få dagene vi får sammen når vi først møtes. Men jeg verdsetter dem så veldig. 

Når nordnorske mødre kommer på besøk

Når mamma kommer på besøk er det enkelte ting jeg kan forutse at kommer til å prege oppholdet. Sånn som at huset kommer til å bli støvsugd mer, oppvasken er plutselig tatt, og plantene får mer kjærlig tilsyn. Tydeligvis er det ikke alt jeg gjør som er etter riktig standard. Men jeg har vel fremdeles mye å lære, sant? Nå skulle dessuten plantene mine få litt ekstra omsorg, og denne gangen setter jeg litt ekstra pris på det enn tidligere. På onsdag reiste jeg inn til Oslo for å ta i mot mamma. Siden jeg hadde sambaøving samme dag slo jeg to fluer i en smekk og dro mamma med. Jeg tror ikke hun har vært vitne til en trening jeg har vært på noen gang. Ikke engang da jeg turnet, gikk på fotballtrening eller hadde korøvelser. 

Vi startet oppholdet med en tur innom Peloton. Der spiste vi en hvit pizza og drakk Cola Zero, før Jenny kom innom og vi satt og snakket sammen helt frem til sambaøvinga startet. Det var mitt første møte med Peloton, og det blir nok ikke det siste. Ikke bare elsker jeg hipsterkafeer, men jeg elsker hipstere. Og jeg suger til meg inspirasjon i ethvert hjørne der det sitter folk med sære, sammensatte klesplagg. ELSK! 

Sykkelverksted, tusen typer øl, pizza og kaffe? Jeg er solgt! Men dama i kassa kunne vært litt hyggeligere. Eller i det minste spandert på seg et smil. 

På torsdag dro mamma meg med opp på Plantasjen her i Kongsberg. Jeg hadde vannet grønnsaksplantene mine EN gang for mye. En gang for mye er visstnok nok til at de dør. Så min nordnorske mamma kom til unnsetning med sine grønne(re) fingre. 

Hele kjøkkenøya ble oppdragsyter for 30 liter økologisk matjord og halvdøde stiklinger. 

Og som en nogenlunde stille tilskuer stod jeg og ventet på dommen. Kunne de reddes? Måtte jeg starte på nytt? I perioder føltes hele torsdagen som en episode av Greys Anatomy (den botaniske utgaven). 

Flere stiklinger måtte separeres, noe som betydde flere potter og et økende logistikkproblem. Spisestua vår er ikke veldig stor. Så jeg tok inn et ekstra bord som plantebord. Her står tomatstiklingene til overvåking på intensiv avdeling. Jeg har allerede begynt å forberede meg på å ta farvel med flere squashplanter. 

Siden dette bildet ble tatt har flere stiklinger reist seg, mens andre har avgått med drukningsdøden. Det var rett og slett ikke mer vi kunne gjøre. 

I  mellomtiden har jeg sådd frø jeg bestilte fra Solhatt. Jeg har prøvd å kjøpe de fleste frøene mine økologiske, men ikke alle har vært det, dessverre. 

Ettersom jeg klarte å ta livet av halvparten av stiklingene mine i fjor (jeg innser nå at jeg antagelig overvannet dem også), har jeg i år vært litt føre var og plantet dobbelt opp av alt. Om ikke mer. 

Nå begynner spisestua å se ut som en liten jungel. Men vi må ha is i magen i ca en måned til slik at vi får satt opp minidrivhus i hagen. I år skal vi ha et sammenleggbart drivhus av telt på ca 3m2 som forhåpentligvis hjelper oss å få mer avling. 

Da sola kom frem og spisestua var stappfull av stiklinger og frø, måtte vi ta middagen ut. Noe som forsåvidt var helt fantastisk. Men når nordnorske foreldre kommer på besøk er det en ting som alltid står på menyen: fisk. Og denne gangen var det søskenbarnet til torsken; Brosmen, som stod på menyen. 

Vet dere.. Jeg er så vanvittig skeptisk til alle disse matkassene, og har allerede avvist x-antall selgere på telefon på døra, for jeg ser ikke nødvendigheten ved å gjøre hvert eneste måltid til et gourmetmåltid. Noen ganger trenger man ikke mer enn litt lettsaltet fisk og bacon til middag. Vi undervurderer ofte hvor mye smak det kan være i enkle ingredienser. Samtidig som jeg tror at jo mer vi skaper et bilde av at matlaging er komplisert, desto mer penger bruker vi på tjenester vi ikke trenger. Og hva er vel bedre for kroppen enn villfanget fisk fra Atlanterhavet? Dagens lille refleksjon. 

Jeg begynner nok å komme mer i kontakt med det enkle i livet. Og jeg hadde glemt hvor deilig det egentlig er å ikke stille så høye krav til middagen. Å måtte være kreativ på kjøkkenet i hverdagen gir iallefall meg unødvendig mye hodebry. Kreativiteten sparer jeg til helga. Og det skulle bare en nordnorsk mamma på påskeferie til for å minne meg på om det. Og selvfølgelig litt bistand til et hageprosjekt som kunne gått i vasken. Mødre, ass. 

Coco-Coffee Body Scrub

Jeg begynte å bevisstgjøre meg selv på ingrediensene i produktene mine, i mye større grad, da jeg jobbet hos The Body Shop for flere år siden. Siden da har jeg prøvd å unngå kosmetikk jeg vet tester på dyr eller bidrar negativt til miljøet. Men nå har jeg også begynt å bytte ut deodoranter med aluminium til de uten, og bytter ut andre produkter til fordel for de som ikke inneholder like sterke og giftige kjemikalier. Jeg har vokst opp med atopisk eksem, men er heldigvis ikke like plaget lengre, som jeg en gang var. Likevel setter jeg pris på det å være snill med huden min. Det er tross alt det største organet vi har. 

Hudpleie er dyrt. Og særlig for en student. Og i det siste har jeg begynt å eksperimentere med hudpleie jeg kan lage selv. Det har både mye næring, er billig og skånsomt for huden. Har du salt, sukker og olje kan du lage ganske mye. Her har kaffegruten fått en resirkulering og blitt til en kroppsskrubb. Og som alltid: her er alt laget på gefyllen (jeg har ikke tålmodighet til å måle). 

1 filter med kaffegrut
1 halv boks kokosfett
1-2 dl sukker(eller salt)
Noen dråper eterisk olje for duft (kan sløyfes)


Varm kokosfettet i et vannbad til alt har blitt flytende. Ikke la det koke. Sett bollen til avkjøling og la den stå til alt har stivnet. Ta den deretter ut av kjøleskapet, la den stå på benken til den er romtemperert og pisk den til en glatt og fin krem. Vend inn sukker/salt og grut. Pisk til alt er blandet godt inn. Hell massen over i et glass med lokk. Ta-da! Det er alt du trenger å gjøre. 

Oppbevares helst i kjøleskapet mellom bruk. Da holder den seg lengre og beholder den faste konsistensen som er best egnet til skrubbing. Og husk å alltid bruke en god frotté-vott. Da får du best utbytte av skrubben.