"Atter engang skal syrinene gi deg et tegn når de står tunge og dufter av juni og regn."

♡ Inger Hagerup ♡

Utenfor huset til besteforeldrene mine, stod det en stor syrinebusk. Den plukket vi alltid av, både jeg, mamma og "mor". Mor og jeg, delte en stor forkjærlighet for blomster. Da tante feiret 50-års lag for snart to år siden, var det jeg og mor som stod med krummet rygg og plukket blomster i grøftekanter og bed. Vi brukte mange timer på å pynte teltet. Jeg satt i vaser og krukker, og hun gikk etter og korrigerte på oppsatsen min. 


I nord blomstrer ikke alt før uti juli, så det at det bugner over av blomster så tidlig som i mai her nede, er en luksus for meg. Jeg reiser stort sett nordover i løpet av sommeren, og da får jeg alltid en forlenget blomstersesong. Duften av syriner minner meg om bestemødrene mine på begge sidene av familien. Pappa sin mor hadde en stor syrine utenfor huset sitt, og da mamma og pappa bygde barndomshjemmet mitt for nesten tredve år siden, tok mamma et rotskudd som fikk vokse seg stor i hagen vår. Nå er treet nesten høyere enn huset. 

Ingen av bestemødrene mine er mer, men minnene kan ingen ta fra meg. For hver blomsterbukett jeg plukker, mimrer jeg de fine, gode kvinnene som jeg var heldig å få kjenne. Victor Hugo sa det så fint "Ingenting vekker minner bedre enn lukt". Lite stemmer vel mer, for i duften ligger en biologisk evne til å knytte lukt til fare og trygghet. Duften av syriner minner meg om de enkle, varme og kjærlighetsfulle stundene. Den varme, lyse tiden av året der livet er enkelt å leve. I går kjørte vi til mitt "hemmelige sted", der syrinene har gått totalt amok utenfor et forlatt hus. Jeg forsynte meg grådig av buskene, fordi jeg ville fylle huset med syrineduften. De er her så kort, og jeg vil nyte hvert sekund jeg får. Jeg hadde også på meg en av favorittkjolene mine, som ble kjøpt på bryllupsreise i fjor. For en lykke.

Er det ikke en vakker årstid vi har nå? 

The becoming of a garden

Det begynte med mange små frø i begynnelsen av året. Allerede mens jeg stod og plantet frøene på spisebordet, og følte jorda mot fingertuppene, kunne jeg forestille meg vårvarmen. Jeg lukket øynene, luktet på jorda og hentet frem erindringer om sol, jordsmonn, varm vind og rasling i den store bjørka utenfor huset vårt. Hver gang vi gikk ut i hagen, og håpet på at snøen hadde smeltet litt mer enn den hadde gjort dagen før, gledet jeg meg til å kunne sette pottene ut i drivhus, sette opp flere pallekarmer og jobbe i hagen. Det er lenge siden kroppen min sa til meg at innendørs trening ikke var det jeg trengte akkurat nå, så det å kunne gjøre tunge løft i hagen, bruke armer og bein, har vært helt fantastisk. Nå er varmen endelig her. Det spirer og gror. Agurkplantene strekker seg fra bakke til tak i drivhuset, tomatplantene vokser sakte, men får tykke og kraftige stammer. Solsikkene har fått plass i bed, og knoller og frø har blitt satt i jord. Belgfruktene har begynt å stikke hodet frem i bedene, og peoner, eple-, plommetre og syrinebuske har blitt grønn og frodig. Jeg føler meg levende. Like levende som de plantene som lever i hagen vår. Til og med insektene er et kjærkomment syn, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle tenke. Men etterhvert som jeg lever, ser jeg hvor viktig alt liv er for planeten. Og jeg forstår mer og mer at vi mennesker ikke kan heve oss over naturen, og at naturen til syvende og sist eier oss. Jeg elsker naturen, og jeg elsker livet. Måtte sommeren vare like lenge som vinteren varte i år. 

SÒKN

Følelsen av frihet er vanskelig å forklare. Det er litt som å forklare hvordan kjærlighet føles. De aller fleste av oss kan forstå hvordan disse to oppleves, såvel som fraværet av dem, men sjelden klarer vi å forklare hvordan det virkelig føles å enten elske eller være fri. Vi klarer bare å forstå andres følelser på bakgrunn av egne følelser. Hva legger man egentlig i ordet "frihet"? Å definere begrepene "frihet" og "kjærlighet" i sin fulle dybde, er vanskelig. Likevel, disse to dagene gir har gitt meg en sterk indikasjon på hva som ligger i disse begrepene for meg. Det er noe som blomstrer i meg når våren eksploderer i all sin prakt, og det mest perfekte er å utforske moderlandets juveler når alt lever og spirer. Jeg kan ikke forklare noe nærmere hvordan frihet føles, men jeg kan forklare hva som leder til den. Når fraværet av forpliktelser skaper et tomrom som kan utforskes uproblematisk og uforstyrret - da føler jeg meg fri. 

De siste månedene har jeg vært jaget av en grå, tung sky som har fulgt meg hvor enn jeg har gått. Jeg har grått litt (eller mye), hver eneste dag. Om morgenen har virkeligheten slått meg i magen, og den intense angsten har gjort meg motløs og gitt meg den blytunge følelsen av å være utilfreds. Lever jeg slik jeg ønsker? Hvem lever jeg for? 

Siden jeg var liten skolejente har jeg valgt bort alt jeg elsker og interesserer meg for, fordi jeg følte at jeg måtte passe inn i "normalen". På utsiden skilte jeg meg ikke særlig mye ut, men på innsiden skjønte jeg at måten jeg tenkte på og om livet, ikke passet inn. Jeg fikk det bekreftet ofte og mye. De filosofiske tankene jeg hadde, musikken jeg likte og kunsten jeg beundret, var jeg alene om å like. Men jeg var ikke sterk nok til å stå i mot presset, så jeg gjorde alt jeg kunne for å forandre meg. Det har jeg senere vært nødt til å lide for, for identitetskrisene har kommet i store, skyllende bølger over mange år. I dag blir jeg lykkelig, dypt inne i hjertet mitt, når jeg ser ungdom som tør å skille seg ut og er seg selv mot alle odds. Etter faren min gikk bort for snart to år siden, har jeg vært på en stor søken etter identiteten min igjen. Han var nemlig en slik type som gjorde det han selv ville, og hva andre gjorde og mente, var han totalt likegyldig. Det er en egenskap jeg tar til meg og setter stor pris på i dag. Jeg vil finne den gnisten, nysgjerrigheten og den frihetsfølelsen jeg følte på som barn. Og jo mer jeg finner den frem, i form av klær, interiør, interesser, skriverier, foto, øyeblikk, samtaler og mennesker jeg beundrer - desto mer føler jeg at mitt indre kompass styrer meg inn på det riktige sporet. Det å skulle trosse andres meninger om meg og mitt, er den største utfordringen jeg har støtt på. Største delen av livet mitt har dreid seg om å tilpasse meg andres meninger. Derfor er søken etter frihet særs stor for meg akkurat nå. Og jeg ønsker så veldig at flere av oss gjør det samme. Søk etter det som gjør deg fri, lykkelig, og som gjør deg til deg. Gjør det som får deg til å puste.

Det var litt sånn det ble da vi bestemte oss for å pakke bilen for å kjøre vestover. Vi planla himmelretning, men ikke destinasjon. Vi utforsket Sogn, og jeg tror universet ville at vi skulle oppleve Sogn fra sin beste side, for været var med oss hele veien. Vi visste ikke hvor vi skulle sove, og vi dro fra sted til sted. Vi var bare borte i to dager, men det føltes som en uke. Jeg er full av inntrykk og "ekte opplevningar". Jeg elsker naturen, det grønne gresset, sildringen i bekkene, de brusende frossefallene, den salte sjølufta, de stupbratte fjordene og det smaragdgrønne vannet. Jeg følte meg øyeblikkelig hjemme i Sognefjorden. Naturen er ikke ulik naturen hjemme i nord, og jeg merker stadig hvor intens lengselen etter sjøen er. Å reise fra sted til sted, uten noen forpliktelser eller krav, er helt perfekt. Ettersom vi skal på en ny og lengre biltur om en måned, var dette den perfekte treningen. 

Trykk på bildet for å se bilder fra turen. 

Å puste inn vårvinden

Vår 

Det blinker i luften av sommerfuglvinger,
det kryper og kravler med tusen små ben,
sneen har ynkelig grått seg til døde,
og blomstene våkner, en etter en.

Blåveis og hvitveis og sneklokker åpner
de blanke små øynene, smiler og ler,
myser mot solen og morgenrøden,
og tror ikke alt det rare de ser.

Og seljen den står der med grenene fulle
av svulmende rakler med silkehår-
de ligner små lubne kattepuser
som soler seg i den deilige vår.

- Gabriel Scott - 

Å snike seg bort, bare for en liten stund. Inn i et susende siv, med lyden av et brusende vann like ved. Kjenne solstrålene kjærtegne kinnet mens du legger bort tanker om hva som er, og hva som kunne ha vært. Inn i det stille rommet, hvor ingen lengsel eller tristhet finnes. Bare her og nå. Å puste inn vårvinden, og trekke den inn sammen med sjøluft og brakk vann. Se at naturen våkner til live igjen, og at syklusen begynner på nu. Plukke en bukett hvitveis på veien hjem og høre på musikken som får blodet til å bruse. Man trenger ikke mange ord for å beskrive vårens magi. Bare gå ut, så forstår du hva jeg mener. 

April come she will

_DSC4678.jpg

En syklus defineres som et tidsrom som gjentar seg igjen og igjen. Slik som årstidene våre gjør. Denne vinteren virket som den ikke ville slippe tak, og en liten stund fryktet jeg at den ville følge oss inn i juni. Kanskje ville sommeren også bli kald, men la oss nå ikke ta sorgene på forskudd.

Overskriften er litt misvisende, for mai er jo like rundt hjørnet. Det er likevel noen dager igjen, og omsider oppfører april seg slik som hun skal. Hun spriker med knoppene, drar hestehovene opp av bakken, gir fuglene noe å synge for og beriker oss med den tro på at en ny tid er i ferd med å åpne seg for oss. Snøen synker raskt ned i bakken, hver eneste dag. Jeg gleder meg stort til å våkne om morgenen, der sollyset skyller over fjeset mitt og drar meg ut av søvnen før alarmen ringer. Lykke, var det slik du føles?

Det er da jeg våkner til live igjen. Med energi, med lyst, nysgjerrighet, med entusiasme over livets små og store rariteter.

Jeg elsker våren. Og noen ganger tenker jeg at våren også elsker meg. Det er den årstiden hvor jeg føler meg mest levende, og det ligger nok i skillet mellom disse store kontrastene. Våren er en tid hvor man står med en fot i vinter, og en fot i sommer. Man befinner seg midt i mellom, og når du våkner opp etter en lang vinterdvale og føler solkysset kile deg på nesa, da er det vanskelig å ikke gå inn i en slags eufori der alle de gode følelsene pipler frem på en gang.

Naturen bærer tydelige preg av vinterens herjinger, og jobber iherdig etter å kvitte seg med ethvert spor av kulde og snø. Og plutselig kommer de; gåsungene, de røde og grønne knoppene som bærer på hele sommerens frodigheter. Det er en stor og viktig last. Plutselig blomstrer kirsebærtrærne, epletrærne og kjærtegner naturen med sine kronblader. 

Det er en tid midt i mellom, akkurat nå, der bladene er så små og så duse at det ser ut som en liten grønn, tåke har lagt seg over greinene og hviler. 

Blodet bruser og jeg føler meg elsket. Nyforelsket, livlig, kreativ, musikalsk og full av iver og glede. Det ligger en sang og hviler i magen. En sang om livet og alt det gode som skal komme. Noe som er veldig fint i en tid hvor jeg ikke egentlig vet hvor vi er på vei eller hvor vi skal. Å følge magefølelsen er ikke alltid så enkelt, for den kan lett misforstås som frykt eller fornuft. Og spesielt i en periode hvor vi ser etter nytt hjem og jobbmuligheter, kan magefølelsen være vond å bruke til sin rett. Så akkurat nå ... Denne våren ... Da skal jeg fokusere på å være i nuet. På oppriktig. Med pust, strekk, pauser, gåturer, gitarspilling og egenomsorg. Snart er mai her, men i mellomtiden skal April få lov å være her litt til og forundre oss den naturlige, syklusens gang. 

Våren, jeg elsker deg så veldig. Og jeg elsker at du endelig er tilbake. 

Myk mandag: en liten kaffekopp

_DSC4580.jpg

En putrende kanne, etterfulgt av flytende gull ned i en varm kopp. Et morgenrituale som deles på kryss og tvers av kulturer. En kopp i farta, i hånden på veien til toget, på et kaffebrenneri med en avis i hånden rett før jobb, eller ved kjøkkenbenken mens du prøver å holde orden på hus og hjem. Denne koppen som setter en standard for resten av dagen. Den som, gjerne med sin placeboeffekt, starter dagen og gjør deg klar til å møte verden. Den som får deg til å stoppe opp og nyte øyeblikket. Den som bærer med seg et lite snev av mindfulness, der du blåser den klar til å drikkes. Der du må stoppe praten i et lite sekund for å nyte. Kanskje ved kontorpulten eller i solveggen. Den som betyr så mye for så mange, inkludert meg, nytes i en liten halvtime før dagen begynner. Før jeg løper ned på badet og bytter ut joggebuksa med et par jeans. 

Den lille koppen. Den bittelille roen. En liten kaffekopp. 

Mine miljøtiltak

"Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt", var det noen som sa.

De siste to årene har jeg gjort en rekke tiltak her hjemme som gjør hverdagen vår stadig litt mer miljøvennlig. Jeg er ikke typen som kan starte en ny vane på dagen, og holde meg der. De vanene vi har bygd opp, er bygd opp over tid. Vi har gjentatt ting helt til det har blitt en naturlig del av livet vårt. Med tiden har vi begge blitt mer bevisste på de valgene og kjøpene vi gjør, og for meg handler det om en grunnleggende respekt for planeten og jorda vi bor på. Det handler om en forkjærlighet til livet og en lidenskap for å ivareta det jeg kan. Det handler ikke om å være perfekt, og det handler heller ikke om å være radikal.

For meg bunner det rett og slett ut i et behov for å ta vare på hjemmet vårt. Etterhvert som tiden går, ønsker vi å bo mer landlig, og ha en såpass stor boltreplass at vi kan bruke naturen til å utvikle og dyrke hobbyene våre; mat, brygging, dyrking av mat, konservering og gjenbruk. For å nevne noe. I mellomtiden øver jeg meg i det små, og innfører små stikk av miljøtiltak i huset og den lille hagen vår. 

_DSC4148.jpg
  • For å være mer giftfri, lager jeg eget vaskemiddel, eller bruker Klar sitt. Klar sine produkter er lagd av resirkulerbar plast og er totalt blottet for kjemikalier og giftstoffer (ikke reklame). Det er fremdeles noen steder i huset hvor jeg ser behovet for annet middel, men jeg reduserer dette til et minimum. Mitt eget tapper jeg over på sprayflasker og bruker til alt av glatte overflater, kjøkkenbenk, bordplater, o.l. 
  • Vaskebørstene er fra Meraki, lagd av bambus, og Redecker, i oljet bøketre.  
_DSC4130.jpg
  • Videre på kjøkkenet har jeg gjort en del andre tiltak som reduserer plastforbruket og avfallet. For det første har vi fått det inn som rutine å alltid ha med oss tøynett i butikken. Både til løsvekt og til alle varene.
  • Noen ganger hender det dessuten at jeg tar ut varene av plastemballasjen mens jeg er i butikken, slik at de som scanner kan kaste det rett etterpå. Her er jeg litt i utforskerfasen fremdeles, men jeg har ikke fått noen signaler om at det ikke er OK, fra de som sitter i kassa. 
  • Jeg har kjøpt to typer kaffefilter: det ene er i tøy, de andre er i resirkulert papir. Begge er fra Be:Eco.  Det fine med kaffefiltrene i tøy, er at de kan brukes 2-3 ganger på rappen, hvis du skyller de godt. Etterpå kan du bare koke dem og henge dem til tørk (slik som du ser på kurven ovenfor). 
  • I stedet for å bruke plastlim, prøver vi å bruke Beewax til det meste av middagsrester o.l. Noen ting bør man ikke bruke bivokspapiret til, slik som kjøttmat. Men det fine med papiret er at det kan vaskes med såpe og vann, tørkes, og deretter brukes igjen. Når de har blitt utslitt og klar til kast, er de nedbrytbare og kan komposteres eller kastes i matavfallet. 
  • For å redusere papiravfallet, har jeg klipt opp slitte kjøkkenhåndklær i ulike størrelser. Disse bruker jeg til alt jeg ellers ville brukt tørkepapir til. Når klutene har blitt brukt, legger jeg alt i en tøypose som jeg oppbevarer på kjøkkenet. Straks den har blitt full, vasker jeg alt på 90 grader. Dette er en fin måte å få brukt hullete tørkehåndklær som fremdeles har litt giv igjen, samt redusere papiravfallet. 
_DSC3631.jpg
  • Hvis du har grønnsaker som du VET at du ikke greier å kvitte deg med før det blir dårlig, hva med  å fermentere og/eller sylte? Hvis du vil ha fermenteringsråd, ville jeg antagelig ha oppsøkt Gry Hammer, før du spør meg. Jeg har mye å lære enda, men sylting er fryktelig enkelt. Da koker du rett og slett opp en lake med sukker og salt, som du heller over grønnsakene. Der er det ikke like sterkt fokus på sterilisering av redskaper som det er med fermentering, der du er avhengig av at bakteriene gjør hele jobben. Sylting går dessuten raskere. 
  • Handle kortreist (så langt det lar seg gjøre). Her i byen har vi en liten butikk som selger mat fra lokale bønder (det er mange av dem her i Buskerud). Hilde, som hun heter, tar inn ferske gårdsegg fra lykkelige høner og selger oster, spekemat, gårdsis og andre godsaker fra lokale produsenter. Det er ganske kostbart, så det er ikke her vi tar ukeshandlingen vår. Men det er viktig å støtte lokale aktører, og det gir en litt annen handleopplevelse enn å handle på Rimi og Kiwi. Det er ikke så mange år siden dagligvarebutikkene var drevet av egne, lokale kjøpmenn som ikke tilhørte matkjeder, og jeg husker fremdeles hvor hyggelige og personlige handleturene kunne være. Som liten kalte jeg til og med den lokale kjøpmannen hjemme i Narvik for "hei hei". 
_DSC3609.jpg
  • Jeg prøver også å lære meg å dyrke grønnsaker, slik at vi etterhvert kan bli selvforsynte. Vi har også en kompostbinge på baksiden av huset, forbeholdt varmkompost. Vi rakk aldri å komme ordentlig i gang med komposterigen før det enorme snøfallet kom, og siden har dens tått under flere meter med snø. Når snøen blir borte, ser jeg frem til å kunne kompostere mat- og hageavfall. Innimellom "resirkulerer" jeg også noen av grønnsakene ved å sette de i vann. Henholdsvis vårløk, purre, salat og selleri. 
  • Jeg har kuttet ganske brått ned på kjøttinntaket. Jeg spiser ikke kjøtt hver eneste dag, og lager gjerne grønnsaksbaserte middager, med quinoa, kikerter, o.l. Jeg prøver å unngå oppdrettslaks, og særlig etter denne artikkelen, samt at jeg er opptatt av å bruke så mye av dyret som mulig. Derfor koker jeg også mye kraft, som jeg bruker som base i matlagingen.
_DSC3665.jpg
  • Jeg handler brukte klær og vintage. Jeg shopper gjerne på en bruktbutikk eller Finn. Ikke bare er det miljøvennlig, men jeg liker også at garderoben får et mer personlig uttrykk. 
  • Hudpleieregimet mitt er basert på produkter som både er dyrevennlige, fritt for microplast og er skånsomme mot huden. Jeg har hatt atopisk eksem og irritabel hud hele livet, så jeg kan ikke bruke så mye sminke heller. Derfor bytter jeg gradvis ut alt av hudpleie, kosmetikk og hårpleie til hud- og miljøvennlige produkter fra blant annet Skinlove, Be:Eco og The Body Shop. 
  • Jeg har dessuten byttet ut tamponger med en menstruasjonskopp fra OrganiCup. Jeg kjenner veldig mange som synes dette er kjempeekkelt, og som også synes dette er et vanskelig tema, men det er et av de beste valgene jeg har tatt for meg selv. Mensen er for det første hverken ekkelt eller unormalt, så vi må slutte å ha vanskelig for å snakke om hva slags produkter vi bruker i underlivet vårt. For det andre har tampongene vi kjøper i dagligvarebutikkene rykte på seg for å være laget av klorbleket plast, som er bearbeidet kjemisk. Jeg sier "rykte" fordi jeg ikke kan vise til en sikker kilde, men da en venninne av meg hadde grove celleforandringer i livmorhalsen og fikk beskjed om å kutte ut tamponger umiddelbart, var valget ganske enkelt for meg. Koppen er giftfri, myk, fleksibel og nedbrytbar. Instruksjonsvideoer for den nysgjerrige, kan du finne her. 

Jeg tar gjerne i mot råd og tips om andre miljøtiltak. Hvis du har noe å bidra med, skriv det gjerne i kommentarfeltet. 

Slow weekend details

Kroppen har ikke spilt på lag med meg på lang tid. Faktisk ikke på mange år. Det kommer i bølger at jeg blir ekstremt utmattet, og må bruke mye tid på å hente meg inn. Det skal ikke mye stress til før nervesystemet jobber dårligere i kroppen, og noen gang restituerer jeg ikke i det hele tatt fra en vanlig arbeidsdag. I slike perioder legger jeg ikke planer, og er svært forsiktig med å forplikte meg til ting. Siden oktober/november, har jeg dessuten fastet. Jeg har ikke spist frokost hver dag, men denne helga gjorde vi det. Jeg fikk cravings etter avokadosmørbrød av surdeig, og kjøpte derfor et surdeigsbrød på fredag fra microbakeriet. På lørdagen hadde vi en lang, lang frokost inne før vi satte oss ut i solveggen. Der snakket vi om helgas gjøremål og årets utehage. Kaffen smakte bedre i helga enn den har gjort på lang, lang tid. 

_DSC4385.jpg

Det har vært en helg for rolige øyeblikk. Jeg har ikke hatt krefter til noe annet. Men ettersom jeg likevel ikke har ro i kroppen, fikk huset gjennomgå for intens vårrengjøring. På kjøkkenet ble alle tørrvarer plassert i glasskrukker..

_DSC4413.jpg

Gulv, trapp, sofatrekk, putetrekk, dyner og puter har blitt vasket og kokvasket. Dyner og puter ble tørket utendørs i løpet av natta. Årets første utendørs tørking av tøy, gjorde meg lettere og blidere til sinns. Det er noe med det at alt blir lettere når lyset kommer tilbake. Til og med lufta inne i huset blir klarere. På grunn av det evige kaoset som regjerte helga vår, har jeg forholdt bildetaking til et minimum. 

_DSC4415.jpg

Jeg har hørt på all musikken jeg elsker. Alt fra Simon&Garfunkel til Joni Mitchell, til Crosby, Stills, Nash & Young. Og med all den 60-talls-musikken i bakhodet, så jeg meg nødt til å rydde i klesskapet samtidig. En tydeligere stil kommer til syne blant tøyet mitt, og det føles så fint å kunne gå inn i et rom der en del av identiteten blir så mye klarere. Klær gjør folk, sa folk. 

På kvelden har vi drukket vin og snakket om livet, mens jazzen har gått i bakgrunnen

_DSC4448.jpg

Det er lenge siden jeg har følt en trang til å fornye noe her hjemme, men i det siste har jeg følt på et behov for å gjøre endringer med ting vi allerede eier. Inspirasjonen henter jeg fra denne, denne og denne mappaDet er allerede bestemt at neste helg skal være like rolig som denne var. 

Har du gjort noe fint denne helga?

Det er to ting jeg gleder meg til på fredager

Det er to ting jeg gleder meg til hver fredag.. 

_DSC4333.jpg

Det ene er å forsegle helga med friske blomster. Det andre er å ha to lange morgener hvor jeg kan sove uten å ha på alarmen. 

_DSC4337.jpg

Jeg elsker senga vår. For et par år siden kjøpte vi ny. Den myke sengegavlen gjør det lett å krype opp i, for å enten sitte å se på serier, drikke morgenkaffen eller lese i en bok. Jeg var så mye flinkere til å bruke morgenen i senga i helgene før. Nå skynder jeg meg opp for å få med meg morgenstunden på kjøkkenet, men av og er det så godt å drikke kaffen på sengekanten. Slike øyeblikk kan ikke undervurderes. 

_DSC4344.jpg

Jeg har ikke kjøpt noen blomsterbukett denne helga, for kirsebærkvistene jeg kjøpte sist helg står fremdeles og spriker med knoppene sine. 

_DSC4355.jpg

På nattbordet til H står det rosa nelliker og lyser opp soverommet, også fra sist helg. Denne helga får disse være nok. 

Det er ikke så mange flere ord jeg vil skrive om denne helga. Jeg vil lukke øynene, sitte i sola, ha dørene åpne, slippe lufta inn i huset. Jeg vil være ute i frisk luft og lytte til fuglene. De danser og synger i tretoppene, og minner meg på at vi nærmer oss grønt gress og knopper som skyter fart. Ut mot himmelen. 

_DSC4374.jpg

Jeg vil høre på musikk som gjør meg glad. For tiden er George Harrison - My Sweet Lord, Rod Stewart - Mandolin Wind, Joni Mitchell - Woodstock, Simon & Garfunkel - April Come She Will, mye spilt hos meg. Jeg vil synge, danse og trippe meg inn i den nye årstiden. 

_DSC4369.jpg

Ja, man kan vel si at det er flere ting å se frem til enn bare to. Jeg har blomster å snuse på, en seng å sove i, så nå gjenstår det bare å fylle resten av tiden med de mest vidunderligste ting. Hva skal du fylle din helg med?