A slow morning, and some kitchen de-cluttering

There's so many things I really want to do with our living situation. There's so many choices I want to make differently. And I really want to make those changes.. RIGHT NOW. But these things take time. And they really should take time too. In that way I get to take much smarter and more thoughtful choices. Like I want to have a much bigger approach to minimalism, and that's why I keep de-clutter our house on a regular basis. It would be much more stressful to do these things in a few days, so I'm sure taking my time and constantly finding all of these things I want to get rid of. Today I suddenly got the impulse to clean out the kitchen. 

_DSC6321.jpg

But first I just want to show you some pictures from my slow morning. I woke up around 8 am and just stayed in bed for a few hours. I didn't have any plans. I just wanted to read the news, look for some inspiration on Pinterest and find some calm. And after my morning shower I went outside with Balder. And the road beside our house was overgrown. So when he went in the bushes I couldn't possibly see where he was! 

I got really happy when I saw that the bees were flying all around the flowers. They are so important for our planet and eco system. 

I really wanted some flowers for our kitchen table, since all of my peonies had dried out and died during last week (thank you so much for that btw, H!). 

Back home I made myself a late breakfast/lunch and ate it while reading articles on my laptop. I really enjoy these quiet moments to myself. Last week I didn't have any privacy at all. And that was fine for a few days, but then I need some time all by myself. 

This was the best breakfast I've eaten in a long time, though. Porridge made of steel cut oats, walnuts, cinnamon, apples, akasie honey and then a slice of sour dough bread from a local baker on the side. And of course a lot of coffee! With this song on the speakers, everything was complete! 

 

And these red clovers.. They are so beautiful! I love that they are eatable. But do you have any idea how they can be used in food? Please do share your thoughts and ideas. I would really love how to use mother natures own refrigerator. 

And then to my kitchen de-cluttering: I didn't take any photos of the trash - but OH MY GOD, all the plastic that's in this house! It's incredible how much useless waste only one household can produce. I removed all the plastic I could, and filled up ALL of my jars with rice, flour, tea, spices, hemp seeds, and so on. First of all: my drawers got so much cleaner. Second of all: I could suddenly see all of my food, which means that I will probably lower the chances of me buying stuff I already have. And third of all: It looks better. I would really like to reduce all the plastic in my household but I don't know how to do that when we don't have stores where you could buy the stuff we need by kilos or grams. Any tips? Have you ever reduced the waste in your household?
 

I would really love to have a much more minimalistic household. Not because I think that the interior style of minimalism is something that I find very attractive. But the lifestyle and the philosophy behind not owning to much stuff, is something i feel more and more strongly about.

So right now this is on my household agenda:
- Keep de-cluttering every room, bit by bit (Rome wasn't built in one day)
- Try to figure out how to reduce waste in our household. And again: please DO SHARE your insights! 
- Try to find a way to reduce poison in our household. Like the ones you find in plastic bags, kitchen devices, etc.  

Now I'm off doing some wedding preparations. I'm kinda in a rush, so I'm sorry if there are some huge grammar mistakes in this post! //Julianne

A night in the wilderness

So this is probably the best way for me to take a pause from the everyday life. On Saturday I got picked up at the airport by H, after a long weekend at a very intense leadership course at Öland in Sweden. I was basically exhausted from all the work we had to do, even though it was a wonderful week. So we'd decided in advance that we would go straight up to a lake outside of the city and sleep over. It wasn't a coincidence that it was the one-year anniversary of our engagement. We just really needed this opportunity to log off everything and just be together. And so H had loaded up the car with food and the supplies we needed. The mosquito did NOT have mercy on us, and I still am scratching my arms and legs. The only safe place was beside the bonfire, and we just had to take shelter in the tent to get away from all the bugs. But the morning was BEAUTIFUL. I woke of somewhere between 7 and 8 am, and decided to go for a swim. Everything was so quiet and the sun was already above the tree tops. Me and Balder swam around a little bit and I washed my hair in the lake. The only sound I could hear was birds singing and some dragonflies that flew across the water. Who need's music when you have mother natures own sounds? It was so peaceful. And then we had a really long morning with slow cooked food and coffee. I really wish the day never ended, but duty called us back home. Even so; having just one night outside makes wonders for the spirit. And the best part was that my phone's battery was out. So that meant: no Facebook, no Instagram and no Snapchat. Just us two, our dog and the fresh air. I would recommend having these kinds of slow moments to anyone! Sometimes, all we need is to sleep between trees and water to find inner peace. 

In the garden: New greenhouse

Denne midtsommerhelga har livet gått sakte, men travelt på samme tid. Vi har likevel prøvd å ta tiden til hjelp og finne roen. Noe vi har gjort ved å jobbe i hagen, bade på et tjern i skogen og feiret St.Hans ved å dra ut å spise. I morgen reiser jeg til Öland. Og jeg gleder meg så til å oppdage en ny del av Sverige. 

This midsummer weekend has been a busy, but still a slow weekend. We've been trying to find some calm by working in our garden, bathing in a lake in the forest and then celebrated midsummer by going out on a date night. Tomorrow I'm travelling to Öland, and I'm so looking forward to experience a new part of Sweden. 

Jeg har lenge drømt om å bo på landet. Dyrke min egen mat, ha en hønsegård som kan forsyne oss med de eggene vi trenger, og ha en hage som er full av frukt, bær, urter og grønnsaker. Akkurat nå bor vi i et veldig tett nabolag og jeg har ikke all verdens med muligheter til å utfolde meg. Men jeg gjør så mye ut av den lille plassen vi har. Enn så lenge. Drivhuset vi kjøpte i våres kom opp i dag, og er på litt under tre kvadratmeter. 

I've always dreamt about living on the countryside. Have a little farm of my own. Grow my own food, have some chickens that could supply us with all the eggs we need. Have a garden filled with herbs, berries, fruits and vegetables. Right now we live in a very crowded place, and the dream of a little farmhouse is not within reach - yet. But until we get the chance to find our dream home, I try to do the best out of the little garden space we have. Today we build this mini-greenhouse which is just below three square meters. 

_DSC5862.jpg

Her inne har alle grønnsaksplantene mine fått tilhold. Og jeg håper de kommer til å trives, vokse og gro. 

All my plants have gotten a new home, and I really hope they will love it in there. 

Jeg er på ingen måte en født gartner, og jeg lar prosessen være min største læremester. I fjor fikk jeg ikke squash i det hele tatt, mens i år får jeg squash på alle plantene mine. Jeg vet ikke hva jeg har lært, men noe er det. 

Im not in any way born a perfect gardener. I tend to let the process of gardening be my teacher. Last year I didn't get squash at all, but this year all my plants are producing. I really don't know what I have learned, but I sure have learned something. 

Både i år, som i fjor, har jeg grodd sukkererter. I fjor fikk vi flere enn vi kunne spise. Jeg tror dette året blir like bra. Noe som er kjempefint, for jeg elsker å gi bort til de jeg er glad i. 

This year, just like last year - I have grown sweet peas. And last year I got more than we could eat. I think we will get just as much this year. Which is fun, because I love to give away some to the people I love. 

Også er det rosene mine. Å, så glad jeg er i dem og det i de gjør med hagen. Jeg forstår dem ikke, men jeg elsker dem. Og jeg elsker at de trives så godt i blomsterbedet. De vokser så fort, og nå trenger vi et espalier til å binde dem opp. 

And there's my roses. Oh, how I love them. I do not understand them, but I love them. And I love that they love it in the rose bed. They are climbing so fast, and now we need a trellis to bind them up. 

I det siste har jeg prøvd veldig å finne roen ved å ta kveldsbad nesten hver dag, og slippe litt på bekymringer og alt som fyller hodet. Og det har ikke vært like lett, og jeg har ikke alltid lyktes så godt. Men nå skal jeg koble ut hodet for en hel uke med helt andre ting. Og jeg gleder meg. 

These last few weeks I have really tried to find some calm by taking daily night baths, let go of worries and everything that fills my head. And it hasn't been easy, and I haven't always succeeded. But tomorrow I'm gonna disconnect for a week. And I can't wait. 

Vi skal ikkje sove bort sumarnatta

I morgen er det midten av juni. Juni... Allerede! Og man skal ikke sove bort sommernettene.

_DSC5762.jpg

Noe av det fine ved å bo her er at naturen er et steinkast unna. Og like ved har vi et passe stort badevann der det er få mennesker sent på kvelden. Da er det fint å rusle opp for et kveldsbad. Vi gjorde det i fjor. Og vi gjør det i år. I kveld var første kvelden.

Jeg tok med meg ekstra varme klær å tulle meg inn i rett etterpå. Jeg hadde ingen planer om å svømme eller dukke under med hodet. Bare dyppe kroppen, bli litt småkald slik at jeg kunne varme meg i alpakka-ull og joggebukse etterpå.

Vannet var helt stille. Og det eneste vi hørte var småfuglene og fiskene som vaket. 

Og så pysete jeg er, klarte jeg ikke å hoppe uti. Jeg står og fryser lenge før jeg dypper meg raskt og hopper opp igjen. 

Men Balder svømte rundt oss i sirkel og syntes nok at vi var kjempetrege. 

Så var det på tide å rusle hjem igjen. I varmere klær. Nå sitter vi begge i sofaen med ullklær og venter på en supersen middag/kveldsmat. Kveldsbad kan anbefales på det varmeste! Både til å klarne kropp og topp! Noe som får meg til å tenke på et av de fineste norske diktene jeg vet om: 

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra isaman ute,
 under dei lauvtunge tre. 

Då skal vi vandra isaman ute,
der blomar igraset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
 som kruser med dogg vårt hår. 

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng,
men vandra i lag underbleikblå himlen
 til fuglane lyfter veng. 

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
 like til morgongry. 

Beauty and love on the roadside

Jeg druknet meg selv i lupiner i går. Helga har vært så følelsesladet, og jeg ble dratt i alle mulige retninger på et dypt emosjonelt plan. Fra å bli hentet hjemme og fraktet til Larkollen, uten å vite noe om hvor eller hva som skulle skje, til å møte alle mine nærmeste venner fra de siste ti årene, samlet i et og samme rom.. Jeg har fremdeles litt vanskelig for å finne ord. Når du ser hvor mange mennesker som har reist, ene og alene, for å være sammen med deg og feire kjærlighet og vennskap, da forstår du litt bedre at du er elsket. Og det er litt lettere å se hvor mange gode mennesker du har i livet når alle befinner seg i samme hytte. Minus de som ikke kunne komme, men som sendte videohilsener og sms'er. Helga har vært spikket av morsomme aktiviteter, og vi har vært innom alt fra morgenbading i sjøen og dansing i regnet. Vi har sunget, ledd, spist god mat og gitt klemmer i hundretall. Plutselig reiste vi alle hjem og jeg var alene igjen. Man kan kanskje kalle det for et vennesjokk. Men plutselig ble jeg så trist fordi jeg savnet dem alle, og da måtte jeg ut å plukke blomster og snuse inn litt natur. Der jeg best finner roen. Men i dag kommer alle inntrykkene rennende inn og jeg er så fullspekket av kjærlighet at jeg holder på å sprekke! Neste stopp er bryllup. Men jeg håper ikke dagen kommer alt for fort så jeg rekker å glede meg en liten stund til. For en spennende tid vi lever i. Jeg er så dypt takknemlig. Og jeg vet om en annen der oppe som smiler ned på oss. 

I hjertelomma

Noen ganger kommer det bølger i livet. Bølger som inneholder vonde ting. Du har sikkert opplevd det selv - når alt vondt skjer på en gang og det føles som at hele himmelen faller i hodet på deg. Men andre ganger går det motsatt vei: Gode, varme, fine bølger av positive hendelser og mennesker strømmer inn på en og samme gang. Og du letter litt fra bakken og klarer ikke helt å forstå at det er fysisk mulig å noen sinne være trist. I disse stundene er det så viktig å stoppe opp og observere hva som skjer. Man må gjøre seg selv bevisst på hva en føler, hva en opplever og sanser. Verdsett det, nyt det og vær tilstede. Deretter putter du det inn i en liten hjertelomme, der du oppbevarer det til en grå dag. 

Nå skal jeg snart ut og ha en slik helg som skal oppbevares i min lille hjertelomme for resten av livet. Ha en nydelig fredag. 

Tips for slow living

Vi lever i en tid hvor alt går så innmari fort. Det er ikke lett å roe ned, men det er noe jeg alltid streber etter likevel. Selv i stresset finner jeg luker der jeg kan dykke ned i det stille og finne roen. Dette er triksene jeg har lært meg. 

1. Logg av sosiale medier. Ikke svar på alle meldinger, eller i det minste la vær å svare på alle meldinger til du har mer overskudd. La det være greit å være utilgjengelig i en tid hvor vi alltid er tilgjengelig. Og ha gjerne en skjermfri dag i uka. 

2. Bruk hendene til å skape noe. Og det kan være hva som helst: Klær, mat, hagearbeid, drikkevarer. Det kan dessuten føre til at du kjøper mindre. Så unngå også butikker og salg med mindre du vet hva du skal ha. Ikke kjøp ting bare fordi det er billig. Kjøp bare det som har en reell funksjon for deg. 

3. Hold deg i fysisk aktivitet. Bruk helst naturen og vær ute i frisk luft. Trekk inn naturens dufter og praktiser gjerne mindfulness, gode pusteteknikker og yoga. Når du har en stillesittende jobb eller hverdag - beveg deg hver halvtime-time. Dessuten er også yoga er spesielt godt for kroppen, og du trenger ikke være spesielt myk for å gjøre det. Det er også en myte at man må være myk for å begynne med yoga. Yoga er mer enn mental treningsform enn den er fysisk. Og hvor myk du blir, avgjøres av hvor flink du er til å puste. Yoga er 90% pust. Resten er bare tøy og bøy. I yin yoga står man ofte i en øvelse i 4-5 minutter, noe som ofte er litt smertefullt til å begynne med. Men etter 30-60 sekunder transporterer bindevevet mer væske, som gjør at du blir mykere og mykere. Ikke trenger man å stå på hodet på en fjelltopp for å gjøre yoga heller. 3-4 øvelser er nok for den som bare vil det også. Og du kan gjøre det etter egne forutsetninger. Det er pusten som er viktigst, og når du puster godt, senkes blodtrykk, man reduserer angst og stress. 

4. Ta deg tiden til å gjøre færre ting, men bruk heller god tid på de tingene du prioriterer. Det kan være hva som helst, egentlig. For meg havner denne regelen ofte på matlaging og sosialisering. Når jeg ser at det er tid nok, bruker jeg gjerne lang tid på maten vi spiser. Og når jeg er sosial, vil jeg heller ha god tid med familie og venner enn en kjapp visitt. Kvalitetstid er viktig for meg. 

5. Omgi deg med mennesker du får energi av. Si nei til det og de som tapper deg for energi. Det trenger ikke være snakk om at folk er hverken slemme, ekle eller vil deg noe vondt. Men noen ganger passer bare ikke kjemien, og det er helt greit. Det kan være ulike livssituasjoner eller dårlige perioder som ikke samsvarer med hvor du befinner deg for øyeblikket. Da kan en pause fra hverandre eller i verste fall - brudd, være løsningen. Det er slik man må føle på og finne svar på selv. 

6. Praktiser takknemlighet. Ta deg tiden til å kjenne på hvor heldig du egentlig er. Denne er viktig. I enhver livssituasjon er det alltid en lærdom og en erfaring man blir rikere på - hvis man ønsker å ta i mot den. Denne kjenner jeg selv på ofte, fordi jeg har hatt veldig mange tunge perioder hvor dette har vært en av årsakene til at jeg har kommet ut av dem. Og vi trenger ikke være takknemlig for veldig mange ting før det begynner å løsne. Jeg priser meg lykkelig over små ting som en varm kaffekopp, et rent hus, en fin sang, litt grønne urter på maten (som får den til å se så fin ut) og en god klem. Så små ting utgjør en stor forskjell. Og når du begynner å skrive dem ned - helst i en liten dagbok - blir de mer synlige. Plutselig begynner du å legge merke til flere ting du er takknemlig for, og da blir hverdagen lettere. Selv for den som har det vondt. 

7. Ta ut ørepluggene og lær deg å koble ut støy på egenhånd. Noen ganger opplever jeg at å ha musikk på ørene egentlig kan gjøre meg mer sliten enn energirik. Så jeg kobler ut musikken og kobler ut hodet på egenhånd. Gjerne under en gåtur. 

8. Lær deg kunsten å ikke gjøre noe som helst. Og la det være greit. Vær uproduktiv, sitt stille, gå en tur uten mål og mening og la dagen være åpen. 

9. La helgene være hellig! Legg planer om å være planløs slik at du kan beholde friheten til å gjøre det du ønsker, når du selv ønsker. 

10. Vær snill med deg selv. Still færre krav til deg selv. Om dette innebærer å ikke kjøpe moteblader, interiørblader, lese blogger, aviser og stenge ute sosiale medier for en liten stund- gjør det. Kanskje dette betyr at du ikke støvsuger huset før et kaffebesøk, og heller la hybelkaninene bare få eksistere en dag ekstra. Det skader ingen, og det som egentlig betyr noe er at du er tilstede for besøket. Hent frem det som gjør deg til deg, og dyrk det. Du presterer ofte mye mer enn du selv innser. Vi trenger alle å hente det frem innimellom. 

Har du noen gode knep for en enklere hverdag?

Syriner

Syrinene har endelig kommet. Så veldig etterlengtet. Her om dagen løp jeg opp på et berg bak huset og knep med meg noen stilker. Jeg kunne rett og slett bare ikke la de være. Og duften kombinert med varmt vårregn er uslåelig. Denne tiden ser jeg frem mot hele året. Tidlig sommer er den vakreste årstiden vi har!

Siste helgen i mai

Det har vært ekstra fint vær denne siste maihelgen. Med 30 grader i skyggen og 41 grader i solveggen ble det en lang, varm dag. Vi satt ute hos mine svigerforeldre til sent om kvelden, og det var en av de kveldene der vi ikke så på klokka fordi var lyst og varmt jevnt utover hele dagen. Jeg øver meg også på å bli tatt bilde av, ettersom jeg har blitt utrolig ukomfortabel foran kameraet med årene. Men ser også viktigheten av å dokumentere meg selv innimellom. Slik at jeg kan huske på hvordan jeg en gang så ut. Tror jeg trenger litt mer øving. 

Floral

Nå som sommeren har slått inn for alvor her i Kongsberg, begynner jeg å komme inn i en seriøs blomstermodus. Jeg venter på at syrinene utenfor huset skal springe ut. Men jeg må også ha noen peoner som jeg har satt i vase i vinduet. Jeg har også plukket ut asters fra den gamle buketten som visnet, og disse får stå på kjøkkenbordet og pynte opp. Håper du har en nydelig sommerhelg. 

Dagen før en fridag

I går tok jeg meg noen små avbrekk. Været var så fint, og jeg ville gjøre litt ekstra stas på meg selv fordi jeg snart har nådd minstekravet på masteravhandlingen min. Jeg fikk en hel del mestringsfølelse da jeg oppdaget at en innlevering faktisk var innenfor rekkevidde, selv om det fremdeles er et halvår igjen til jeg leverer. 

Vi har trær på trær med hegg utenfor huset vårt, og jeg gikk meg en liten tur med B for å sanke inn noen greiner. 

Her er huset vårt. Innimellom hegg, og bak gjerdet som nylig har blitt ferdig. 

Heggen fikk pynte opp bakgården. 

Sammen med disse solcellelyktene vi nylig kjøpte på Clas Ohlson, og som jeg absolutt IKKE anbefaler videre, da de kun lyser når sola står på og ikke om kvelden. Slik de er ment for å gjøre. 

Jeg elsker å ha fått opp blomster i terracottapottene mine. Jeg synes de er de fineste, i all sin enkelhet. 

Til middag fikk det bli erkenorsk mat, med torsk og grønnsaker grillet i folie med noen klatter smør. Som tilbehør hadde vi rømme og en lun potetsalat med reddik, timian og en enkel vingrette av dijonsennep, sitronsaft og olivenolje.

Middagen ble spist ute, og vi hadde moreller og vannmelon til dessert. 

Vi avsluttet kvelden med krim, rødvin og ost. Sånn som man må ha en gang i blant. 

Og når klokken er elleve på kvelden, det er fremdeles lyst og vi kan ha dørene åpne eller sitte ute i lett bekledning.. Da er det vår. Og da er det så deilig å være til!

IN THE MIST

For noen dager siden lå tåka tungt om kvelden. Og jeg ville ut. Jeg ville lufte hodet og tankene. Jeg får det ofte slik når jeg tenker på pappa. For det er slik vi gjorde sammen når en av oss trengte å lufte tankene. Vi satte oss i bilen og kjørte et sted. 

Jeg tenker på det som har vært og det som skal komme. Hvor forskjellig tiden fra da til nå er. Og hvordan ting kan forandre seg så veldig. Hvordan det faktisk er mulig at man kan vokse opp i en del av landet, med helt andre mennesker rundt seg, helt andre fjell og en annen luft. Og nå bo i en  del av landet, med mennesker jeg tidligere aldri kjente til og som nå er en del av min hverdag. Men så tenker jeg også på at de som en gang var der, ikke lengre eksisterer. Og det skal de aldri gjøre igjen. 

Slike tanker kan dukke opp i løpet av et sekund. Bare av å høre en enkel låt

Så føler jeg meg så ensom i de følelsene. I de tankene. Men det slår meg plutselig at det er sånn det er - for oss alle. At vi alle som lever og skal leve, skal forandre oss. Vi skal leve, vi skal bli borte. Vi skal etterlate oss mennesker. Vi skal sette nye til verden. Vi skal elske, vi skal gråte. At det er det som er livet. 

Jeg husker jeg tenkte på det da han lå der. At nå lå han der, men tidligere hadde han vært dekksgutt på et lasteskip i Panamakanalen. Han hadde vært en liten blond gut som løp rundt i gatene hjemme i Narvik og lekte sisten. Han hadde vært en tenåring som prøvde å finne sin plass i verden. Han hadde vært 27 år og holdt faren sin i hånden da han sovnet inn. Også tenkte jeg på de menneskene han omga seg med i sitt liv. På tingene de lo av, på tatoveringene de tok sammen i Brasil, på spillejobbene de tok, på alle menneskene og hendelsene som hadde kommet og gått. Og nå skulle et liv ebbe ut. Minnene og erfaringene skulle forsvinne. Vi skulle stå igjen og han skulle aldri mer leve. Livene våre skulle gå videre uten han. Og om seks uker er det et år siden. 

Og det var akkurat det jeg stod og tenkte på her. Og jeg lurte på om det er noe mer der ute. Hvis det virkelig er det; er han hos meg fremdeles? På en annen måte enn bare i minnet? 

Men midt i det vonde, ligger det en dyp takknemlighet og smiler til meg hver dag. En varme, et bankende hjerte og en glede over det som har vært. Det jeg har fått lov til å føle og det jeg har fått lov til å oppleve. Og jeg tuller meg inn i den dype takknemligheten som et vamt dunteppe hver eneste dag. Også minnes jeg de gode ordene og latteren vi har delt. Og musikken som fylte hvert rom i huset, hver eneste dag. Jeg lar alltid sorgen ta den plassen den trenger. For jeg vet at sorgen ikke ønsker meg noe vondt. Den bunner ut i den dypeste kjærligheten som finnes og minner meg om det gode jeg har hatt og hva jeg skal ta med meg videre i livet. Og jeg forstår at jeg må leve med den i mange år. Den er vondt velkommen til å pirke i meg når den trenger. Så kanskje den blir litt lettere å leve med for hver dag som går. Og alt dette kom fra en sang jeg hørte på nettopp. 

The ego-list

Jeg er: 
- Surrete
- Fnisete
- Utrolig festlig (synes jeg selv)
- Utrolig sta
- ... men samtidig veldig lett å overtale
- Spontan
- Blid

Jeg elsker: 
- å danse
- å være på quiz
- gode drinker med spennende smaker
- venninnene mine
- kortreist mat
- konserter og festivaler
- når kveldssola skinner gjennom bjørkegreinene og får fluene til å se ut som ildkuler
- å pynte opp bordet når vi får gjester
- ost og vin
- å bestille sushi på søndager
- fiskedisken hjemme i nordnorge
- sjølufta
- blonder
- hvite sommerkjoler
- løvetann
- Led Zeppelin

Jeg misliker: 
- når folk ikke er flinke til å inkludere andre
- når frukten og grønnsakene på butikken ikke er i god stand
- å ta feil
- å tømme oppvaskmaskinen
- mangel på ydmykhet
- å dra på kafeer som ser ut som en kafeteria
- sur kaffe
- å brette klær
- industriell kjøttindustri
- slimete tang, og det å tråkke på skjell i fjæra
- å bade i saltvann

Jeg synes: 
- ost smaker bedre desto verre den lukter
- at det er bedre å være hjemme på en lørdag enn å være ute på byen (som oftest)
- at norske jordbær er de beste
- at det er forferdelig vanskelig å holde klærne mine inne i klesskapet
- at folk burde spise mer fisk (inkludert meg selv)

Jeg elsker følelsen av: 
- nybarberte legger mot nyvasket sengetøy
- å kunne kjøpe en bukett for å feire helga
- å kunne dusje etter å ha vært på en hard treningsøkt
- samhold
- å bo i verdens fredligste land
- å gå uten bh (helst hele tiden)
- å bli rørt av vakker musikk

Jeg tenker mye på: 
- at jeg vil hjelpe andre
- at musikken var mye bedre for 40-50 år siden
- at jeg synes politikk er håpløst
- bryllupet vårt om 2,5 mnd
- om jeg er bra nok
- at jeg gjerne skulle hatt flere venninner i denne byen

Jeg elsker lukta av: 
- gjærbakst
- en påtent kullgrill
- varmt sommerregn
- Syriner og Hegg
- hvitløk og krydderurter
- nyvasket tøy (helst tørket utendørs)
- nyklipt gress
- kaffebønner
- å gå inn i en kaffe- og tebutikk
- søndagsmiddag
- kongerøkelse
- sjøen
- Balder sine poter

Jeg føler mestring når: 
- når jeg mestrer en koreografi
- når jeg klarer å presse meg selv litt ekstra under en trening
- når jeg klarer å virkelig være tilstede for andre
- når jeg får en bedre karakter enn jeg forventet
- når jeg tør å synge høyt
- når jeg tør å fortelle noe jeg synes er vanskelig å snakke om

Jeg blir glad av: 
- at noen vil følge meg på sosiale medier
- dagens første kaffekopp
- musikk
- å få og gi omtanke
- å glede andre
- å ligge ved en vannkant å høre på susingen i tretoppene
- å være alene i naturen
- nakenbading
- bugnende blomsterenger
- å danse samba
- spise middag hos besteforeldrene mine
- når andre får til noe de har jobbet hardt for

Jeg blir flau når:
- når folk snakker om bloggen min eller spør hva jeg blogger om (med mindre de er bloggere selv)
- når jeg får et kompliment. Jeg imploderer og vet ikke hva jeg skal si
- jeg sier noe feil
- jeg forteller en vits jeg synes en skikkelig morsom, men ingen andre ler

Jeg ser helst på: 
- dramaserier eller krim
- skrekkfilmer eller thrillere
- Woody Allen-filmer eller serier som er satt til 17-1800-tallet. 

Jeg hører helst på: 
- 1960-70-talls rock
- spillelista fra Woodstock
- NRK jazz
- musikk vi danser til på sambaøvinga
- indie rock, som Band of Horses, Fleet Foxes og Florence + the Machines
- klassisk musikk, når vi kjører bil sent om kvelden (ja, vet. skikkelig sært)

Jeg spiser helst:
- fersk fisk
- fersk pasta
- sushi
- mat på gode, friske råvarer
- marinader med friske krydderurter
- mat som er dyrket lokalt

Jeg drømmer om:
- å gi ut en bok
- å jobbe som rådgiver/coach
- jobbe deltid som fotograf
- bli en dyktig lektor som får god kontakt med elevene sine
- stifte familie
- spille i band
- danse semi-profesjonelt
- reise til Sør-Amerika, Australia, Bali, Vietnam, Thailand, New York, Madeira, gå England på tvers (Hadrians Wall)
- jobbe med kvinners rettigheter i verden

Jeg jobber mot: 
- å bli friskere og friskere
- å levere masteroppgaven min
- å bli sterkere i kropp og sinn
- være et snillere menneske
- å alltid har respekt for alt liv rundt meg
- å verne om mine gode verdier
- å bli flinkere til å tilgi og legge ting bak meg
- å bygge opp selvtillit, som er basert på hvem jeg er, og ikke hvordan jeg ser ut
- å gi mer faen

Jeg prøver å kvitte meg med:
- gjenstander jeg ikke bruker
- irritasjon over ting jeg ikke rår over
- mitt overkritiske syn på meg selv, der ingenting jeg gjør er bra nok

Jeg gleder meg til:
- å si ja til mannen i mitt liv
- å levere masteroppgaven min
- å reise på bryllupsreise
- varme sommerkvelder
- å pynte lokalene til bryllupet
- å spise jordbær med fløte
- å se alle vennene mine som tar seg tid og råd til å komme langveisfra til bryllupet vårt <3
- å kunne gå barfot i gresset
- å fullføre sertifikatet

Jeg gruer meg til: 
- å bli gift uten en pappa
- å forsvare masteroppgaven min. holde foredrag, blæh
- bryllupet er over
- vinteren

Jeg savner:
- pappa
- familien min i nordnorge
- Lofotjentene
- tiden jeg bodde i Tønsberg
- perioden jeg trente for å komme inn på befalskolen. Jeg lærte mye om meg selv da. 
- hytteturene med pappa. Å bære stein for å lage uteområde, male gjestestua, spille gitar på trappa, diskutere musikk, ro ut på vannet for å sette garn eller snekring av diverse prosjekter

Jeg lengter etter: 
- et hus på landet med natur som nærmeste nabo
- min egen lille familie
- å sove utendørs
- å bade i et avsidesliggende tjern
- nye løpesko
- sommerbrun hud og solbleket hår
- festivallivet
- hytta vår i nordnorge
- å besøke mine bestevenner i Lofoten
- Chemex kaffebrygger
- bylivet, samtidig som jeg lengter etter å bo på landet

Jeg ønsker jeg var bedre til å:
- legge ting bak meg
- ikke bry meg om andres meninger
- å sette grenser
- å rydde opp klærne mine
- ta bilder
- synge
- danse
- spille gitar

Jeg ser opp til:
- mamma. fordi hun er så sterk
- min mormor, fordi hun kan kule ting som å holde potetene varm ved å pakke kasserollen inn i håndklær og legge den under dyna. 
- Eva Cassidy. Som har vært mitt forbilde i bortimot 15 år. Både på grunn av musikken og på grunn av kunsten hun lagde mens hun levde.
- Maria. For hennes vesen, for hennes kunstneriske evner
- Amy Mills, fordi hun er RÅ på dansegulvet!
- Janis Joplin. Billie Holiday og Ella Fitzgerald. For hvem vil ikke kunne synge sånn?
- Men også Dana Fuchs. For hun synger som Janis. 
- På grunn av gitarskills: Jimi Hendrix, Jimmy Page, Stevie Ray Vaugh og George Harrison
 

 

 

Making a garden

Vi har ikke store hagen, og husene i nabolaget vårt er ganske tette. Jeg drømmer om å bo mer usjenert og enda nærmere naturen. Men enn så lenge gjør vi det vi kan for å skape en hage vi kan bruke og trives i. Det er en prosess og det er tidkrevende. Men jeg elsker virkelig å jobbe i hagen, og dropper gjerne alt annet til fordel for å grave i jorda. Jeg ser at jeg har fått på meg surfjeset i videoen, men det er slik jeg ser ut når jeg er fokusert. Ikke fordi jeg er grinete (hehe). 

Min fredag i bilder

Inne i bobla, omsider. Der er det godt å være. Der blir ting gjort. Men innimellom trengs det pauser.  

Buketten jeg kjøpte sist uke er finere enn noen gang. Men etter alle bildene jeg har sett på Instagram den siste tiden, har jeg ikke klart å kvitte meg med ønsket om noen peoner. 

Og her har jeg sittet de siste dagene. I den hvite stolen, med macen på det ene armlenet og bøkene på det andre. Kaffekoppen er alltid innen en kort armlengdes avstand, og tv'en står på i fall jeg trenger noen korte pauser med noe enkelt å se på. 

I forgårs kjøpte vi blomster på tilbud til å ha på baksiden. Og når jeg trengte en litt lengre pause gikk jeg rett ut, bak stolen, og begynte å potte om. 

Uteplassen på baksiden er ikke veldig solrik, så vi er fremdeles i planleggingsfasen for hvordan vi ønsker å bruke den. Til varme sommerkvelder er den helt ypperlig. Også til varme sommerdager, siden det er svalt her. Jeg lå til og med og sov der på pallesofaen. Men i år skal den bort. Og jeg er ikke helt sikker på hva som skal få komme inn der istedet. Men jeg liker veldig godt å ha muligheten til å sove der. 

På verandaen står alle matplantene og trives i sola. Inntil vi får opp drivhuset, må de nesten bare stå der de står. Jeg har spilt The War On Drugs til plantene i dag, og tror de liker dem. 

Utpå ettermiddagen måtte jeg en tur til byen, og da klarte jeg ikke å la vær å kjøpe med meg noen peoner. Jeg følte for å belønne meg selv for all jobbinga jeg gjør om dagen, og lagde derfor en vårlig bukett. 

Og selv om jeg lovte meg selv at jeg skulle huske navnet på de andre blomstene, så glemte jeg dem likevel. Hvis du vet hva de heter, skriv det gjerne i kommentarfeltet. 

Restefest

Etter en kjempefin feiring, og en liten 17.maifrokost (med alt for mye mat) med noen få venner, har vi droppet middagen for hvertfall to dager. I dag bestod middagen av spekemat, surdeigsbrød, nypotetsalat, eggerøre og pai fra feiringen i går. Og jeg for min del synes det var helt okei å bare kunne ta ut middagen fra kjøleskapet og sette den på bordet akkurat nå. Kald middag er undervurdert, altså. Innimellom når jeg tar meg pause fra skrivingen ser jeg på Maria Lang på Netflix (og drømmer om lyse sommernetter), eller hører på denne og minnes Chris Cornell. Nok en stor stemme har blitt borte, og jeg synes det er vondt å tenke på. Men hvis du vil føle deg litt bedre etter denne triste nyheten så kan jeg anbefale denne serien, som jeg så i et jafs her om dagen. Akkurat passe underholdning på denne regnfulle vårdagen. 

Delte veier og egenpleie

Dagene går raskere nå enn jeg klarer å holde tritt. Jeg oppdaget sist uke at jeg var litt i samme tilstand som når juleferien starter; når man slutter å huske navnet på dagene og kun går etter 1.dag, 2.dag, og plutselig har du ingen kontroll over hvilken dag det faktisk er. Og det skjer så mye på samme tid, hvilket er en prøvelse for meg fordi jeg alltid må huske på å sette grenser. Det er vanskelig og selvutslettende å være et ja-menneske. Og ironien er at vi egentlig ikke gjør noen noen tjenester ved å alltid være tilgjengelig. Jeg hadde samme samtalen senest i forgårs med noen som falt sammen på arbeidsplassen fordi h*n ikke satte grenser. Og jeg minnes tiden for tre år siden. Dit vil jeg aldri igjen.  

Men jeg er flinkere nå enn før. Kanskje fordi jeg er mer bevisst. Ordet "nei" er så kraftfullt og sterkt, så jeg bruker det oftere og oftere. Ut av ordet nei springer det ut en selvbevissthet jeg ikke trodde eksisterte inni meg. Og jeg ser mer innover i meg selv - hva som egentlig gjør meg til meg. Hva jeg egentlig vil. Hva jeg egentlig liker. Det er ikke alltid det jeg trodde det var. Men noen ganger er det akkurat det jeg trodde det var, og enda sterkere. Og med ordet "nei" kommer en slags frihet som jeg dytter inn i alt jeg foretar meg. Sånn som når jeg kjøper meg nye klær. Jeg ser kun det jeg vil ha på kroppen min, og ikke det trenger å bruke for å skli inn i mengden. Jeg tenker at jeg nok aldri kommer til å slutte å bry meg helt om hva andre synes om meg og mitt, men jeg streber mot å bry meg mindre likevel. 

Jeg reiser mye ned i sjelelivet og henter frem det jeg oppdaget og fascinerte meg over tidlig i barndommen. Og jeg ser hvor mye som definerer den jeg er i dag: Lengselen etter naturen, blomstene, den frodige skogen og følelsen av å være fri. I mange år gikk jeg rundt og sa at jeg ikke visste hvem jeg var, og kjempet så mange indre kamper. I dag ser jeg hvordan jeg har skapt mange av disse kampene ved å ikke tørre å være meg selv. Fordi frykten for andres meninger har vært sterkere enn egen selvsikkerhet. Jeg følte meg ofte som en einstøing som prøvde å passe inn. Men i dag ser jeg at den eneste som ikke har akseptert meg selv, er meg. Det er de lange samtalene med henne som har gitt meg større innsikt. Å være litt annerledes og litt skrullete er så fint. 

Det er alltid noe som minner meg på disse tingene. Pappa, han er overalt. Til og med i de små, gulløredobbene med to små rubiner som jeg bruker til bunaden min hvert år. Kjennemerket er rødt. Det var alltid en rød stein i det han kjøpte til oss. Og da tenker jeg på han, det han likte, det han brukte å fortelle, det han foretok seg. Også tenker jeg på livet som har gått oss forbi og blitt borte. Hvor raskt og skjørt det er. Og da kan vi ikke være noe annet enn reflektert og nøysommelig ovenfor det livet vi har foran oss. Å være seg selv, gjøre det man liker, være snill og god mot andre og skape et liv man kan være stolt av. 

Jeg er bare sånn. Reflekterende og tankefull - uansett vær og vind. Men i dag når det regner blir jeg litt ekstra tankefull. Jeg elsker å lytte til regnet og jeg elsker tanken på at regnet skyller bort det vonde og skitne. Når det ikke er helt stille, hører jeg på min favoritt spilleliste. Den står bare på når det er regn. 

Og siden det er den tiden av måneden igjen - da kroppen kortslutter og ingen produktivt kan gjøres, blir jeg traskende rundt i pysjen med en kaffekopp i hånden. Jeg funderer på veien videre når denne oppgaven min er levert inn. Det føltes så vondt å se mine medstudenter feire innlevert oppgave for noen dager siden, og samtidig vite at jeg må levere den et semester senere. Men jeg måtte vente. Og hva skal jeg gjøre videre? Jeg vil gjøre noe kreativt. Jeg vil ta bilder, skape noe, skrive, undervise og være i kontakt med folk. Veiene er så delte og jeg vet ikke hvor jeg skal gå. Men først skal jeg jobbe meg igjennom dette året med utdanning, bryllup og andre spennende prosjekter. 

A beautiful breakfast (movie)

God søndag. Omsider har jeg knekt koden på hvordan å redigere i iMovie (jeg har vært alt for utålmodig til å lære meg). Og dette er vår søndagsmorgen i et klipp. Ha en fin dag!