Mammamanifestet
Så, hvem blir jeg egentlig som mamma? Hvem er egentlig den kvinnen som blir født om cirka to måneder? Jeg er litt usikker på hvordan jeg kom over dette innlegget, men den inspirerte meg til å reflektere over min egen rolle. Med vel viten om at den delen av meg fremdeles ikke har blitt født, og at jeg fremdeles står med begge beina i en transformasjon. Jeg vet jo ikke hvem jeg blir som mor, men med respekt for min egen, og andres vei, føler jeg meg pliktig til å ta standpunkt til hvilke verdier som er viktigst for meg. Både for at jeg skal ha det bra, og for at jeg skal være en ressurs for andre mødre rundt meg. I en verden hvor vi er hard til å fordømme hverandre, ønsker jeg å ta mitt ansvar og sørge for å løfte andre opp.
Jeg lover å ha respekt for at alle mødre har sine egne metoder, og at de selv kjenner sine barn godt nok til å vite hva de trenger. Jeg sitter ikke, og kommer aldri til å sitte med alle svar.
Jeg lover å aldri sende dømmende blikk, eller kommentarer, i retning av mødre som sliter med hylende barn på butikken eller andre offentlige steder. Dette fordi jeg vet at alle har sine historier og utfordringer, og jeg kan aldri vite om denne mammaen er alene med barnet på fulltid, eller om barnet har utfordringer som er vanskelige å takle.
Jeg lover å la mitt barn finne sin egen identitet, uavhengig av hvilken boks samfunnet vil plassere han i. Det er min oppgave som mor å sørge for at han vet at den han er - og den han ønsker å være, er fullkommen og riktig. Og at han alltid er elsket. Han skal være fri til å være den han vil være, og hjemmet skal alltid være en trygg base der han vet at han er fri til å være den han er. Og den samme friheten skal gjelde for hans venner, og hvem enn som skulle trenge en trygg base.
Jeg lover å snakke ut hvis jeg ser en annen mor bli utskjelt for offentlig amming. Og jeg lover å amme i solidaritet like etterpå.
Jeg lover å minne enhver mor, som betviler sin egen kapasitet og egenskap som forelder, at hun er bra nok, og at hun alltid gjør en god nok jobb. Jeg lover å møte andre mødre i kjærlighet.
Jeg lover å aldri dytte på en mor, formeninger og kritikk om hennes barns kosthold, enten det er snakk om hjemmelagd mat, butikkjøpt eller økologisk. Jf. punkt 1.
Jeg støtter alles rett til å bli foreldre - på tvers av kjønn og legning. På tvers av tradisjonelle og utradisjonelle løsninger. Det er ikke min oppgave å dømme andres vei til familielivet, og jeg støtter andres ønske om å oppdra barn i kjærlighet.
Jeg lover å holde en annen mors barn så lenge at hun kan ta en lur, eller en dusj, hvis hun har behov for dette. Eller bidra på den måten hun trenger for å føle seg som et menneske igjen.
Jeg skal aldri spørre en kvinne om når hun skal få barn, eller om hun venter en.
Jeg skal aldri fortelle en annen mor hvordan hun skal oppdra sitt barn.
Jeg lover å aldri møte en gravid kvinne med historier om min, eller andres fødsler. I fare for at hun sliter med, eller kan komme til å utvikle fødselsangst på grunn av noe jeg, eller andre har sagt. Jeg skal derimot løfte henne opp på en slik måte at hun blir påmint om at hun er en kraftfullt vesen, med styrke nok til å takle de utfordringene som blir kastet på henne. Til tross for at de kan virke uutholdelige mens de pågår. Kvinner er fantastiske. Og det må vi alltid ha med i ryggsekken vår.
