Mitt (vårt) hjemmekontor (og gjesterom), er et "work in progress".
Rommet er et flerbruksrom. Det er her jeg oppbevarer (nesten alle) bøkene mine. Stort sett alt er pensum, og hvis en noen gang har vært inne på en historikers kontor, skjønner man raskt at det ikke innebærer rent lite bøker. Og jeg har lite bøker (rent historikermessig). Vi bruker det også som gjesterom og har en dagseng her inne. I tillegg har vi en loftsluke til kryploftet. Rommet hadde et dobbelt klesskap som fulgte med huset. Dette tok vi ut fordi det (ironisk nok), tok mer plass enn det ga. Istedet skal vi ha overskap på den ene veggen, så snart vi finner de riktige skapene.
Da vi flyttet inn tenkte vi i utgangspunktet å male alle rommene vi ønsket å gjøre noe med. Den tanken la vi fra oss. For det første fordi det var slitsomt nok å skulle komme på plass og for det andre var vi ikke sikker på hva vi ville gjøre før vi hadde bodd her en stund. Vi er ennå ikke helt sikre på hva vi ønsker å gjøre med dette rommet, men en del av meg vil ha tapet her inne på den ene veggen, den andre delen av meg vil bare ha hvite vegger. Foreløpig lar jeg det stå som det er: et kreativt rot.
Dette er rommet hvor jeg oppbevarer strikketøyet mitt, tapetprøvene, rammene jeg skal lage bildevegg av og tegnesaker. Jeg har kort, uttallige skrivebøker (får ikke nok av dem, si), fargetusjer,blyanter og CD-ene mine her (men ingen CD-spiller).
Pensumet mitt er hjertebarna mine. Her finner jeg alt jeg engasjerer meg i. Alt fra mennesker og samfunn til kultur og hvordan å forstå. Jeg elsker studiet mitt, selv om jeg er tidvis fryktelig skolelei.
Apropos studier.. I dag tok jeg en litt småvond avgjørelse: Jeg tar et fag mindre dette semesteret. Jeg kjenner litt på at kapasiteten ikke er der den bør være, og faget jeg trakk meg fra var alt for krevende per nå. Så istedet for 30 studiepoeng tar jeg bare 20 dette semesteret. Selv om jeg føler lettere i kroppen føler jeg meg også litt som en svikt. Dette "flink-pike-syndromet" er ikke alltid helt goodt, selv om jeg ofte sikter på å være bra nok og ikke best. Men jeg ønsker heller å gjøre det bra i færre fag fordi jeg forstår det jeg leser, fremfor å bare forstå litt og såvidt bestå. Det jeg lærer skal jeg også praktisere, og det er viktig for meg å føle meg trygg i det jeg kan hvis jeg en dag skal lære bort. Har du noen gang kjent på følelsen?
Nå er det tilbake til bøkene. Oppkjøringen til første verdenskrig skal fordypes. Ha en kjempefin dag!