Kafeanbefaling: Goa mama.

Budapest er en by med en vanvittig rik historie, et bylandskap som er vernet av UNESCO, et stort utvalg av museumer, spa og min personlige favoritt: kafeer. Det vil snart ikke være feil å si at å besøke kaffeer har blitt en hobby. På denne turen ble mye av den historiske interessen liggende igjen i Norge (noen ganger får jeg nok historie), og jeg stod trippende klar til å oppsøke det yrende kafelivet. Lyden av en melkeskummer, kaffebønner som kvernes i store kvanta og duften av nybakte kaker som fyller hele rommet. Helst et rom med sorte tavler med morsom skrift som "I like big cups and I cannot lie" og industrilamper. Hjertet mitt pumpet blodet raskere bare av å tenke på det. Goamama ligger i hovedgaten i jødekvartalet, som perle på en snor med en rekke kule Coffeeshops. Litt shabby chic, men også litt hipster. En hipsterkafé er ikke en hipsterkafé før den oppfyller fornevnte kriterier med morsomme skilt, masse kaffe og en ting til: glutenfrie kaker. Check! Jammen fant vi ikke et lite utvalg av glutenfrie herligheter. Riktignok spiste jeg gluten. Hva er en storbykafé uten en croissant? Stedet har 4-5 meters takhøyde i ren ruinstil og med akkurat den rolige atmosfæren du trenger etter å ha vandret gatelangs i timesvis. Enhver storbykafé med respekt for seg selv har mange nok sitteplasser til at besøkende kan sitte med macen sin og jobbe. Goamama hadde nettopp det. Nå glemte vi jo selvfølgelig det andre objektivet mitt hjemme sammen med Hs kamera, så med mitt lille makroobjektiv ble bildene så som så. Du finner flere bilder her. Goamama er også nabo med sin egen lille interiørbutikk. Her kjøpte jeg to fine tinnkopper og en nydelig notatbok med skinnomslag. Og i motsetning til veldig mange andre ungarere, så var besetningen her veldig trivelige. Sorry for å si det, men ungarere er ikke de mest serviceinnstilte menneskene jeg har møtt. Og det fikk vi høre av en del innflyttere under oppholdet.  Jeg er sikker på at jeg får samme ro i kroppen av kafeer som enkelte får ved meditasjon. Skuldrene senker seg og jeg blir zen. Straks. Det var synd at Goamama holdt stengt på søndager da vi ville tilbake siste dagen vår. Men da vet jeg hvor det ligger til neste besøk.