Det skjer ting på hjemmefronten om dagen. Det graves, måles, planlegges, kjøpes inn og visualiseres. Snille svigerforeldre stiller opp og hjelper med kunnskap og praktiske løsninger. Slike ting som verdsettes veldig høyt. Slike ting som skaper minner og samhold.
For noen dager siden begynte H og svigerfar å grave hull langs tomtegrensa på baksiden av huset. Der skal stolpene til leveggen støpes, og den skal gå rundt hushjørnet slik at hele baksiden skal skjermes for innsyn for naboer og forbipasserende.
Baksiden er ikke veldig stor, men plassen skal utnyttes. Når kveldssola treffer baksiden er det svalt og lunt. Perfekt for tropenetter og varme sommerkvelder. Bildet av det ferdige resultatet står veldig klart i hodet mitt: Med lykter som henger fra levegg til vegg, og klatreplanter som strekker seg og kryper langs kriker og kroker, blir baksiden som en liten oase. En liten bohemsk perle. Drømmen om en kjøkkenhage er heller ikke gjemt bort. Langs veggen skal trancherbordet med potter, kjøkkenredskaper, skjærfjøler, og urter stå. Hvis jeg får til en klessnor der jeg kan henge opp vasken blir jeg bare bittelitt ekstra glad. En av de største hverdagsgledene om sommeren er å kunne legge seg i lufttørkede sengeklær. Nyvasket tøy som lukter vind, sommer og nyslått gress.
Da helga kom reiste jeg til Oslo for å hente lillesøs som kom for å ha bursdagsuke her nede i sør. Først noen dager i Kongsberg før ferden gikk videre. En rolig fredag gikk stille hen og ble til lørdag. På formiddagen tok vi turen til gamle trakter, vestsiden av byen. På torget rett ved vår gamle bolig var det matmarked. Her var det rom for å smake på lokale oster, spekemat og lefser. Slik som er gull for en matentusiast.
Økologiske agurker til en tier. Krokete og skjeve, slik agurker skal være. Det slår meg fremdeles ikke hvordan folk bryr seg om fasongen på maten før de bryr seg om smak. Den beste agurken er litt tykkere i den ene enden og ser gjerne ut som en S. De søteste gulrøttene er gjerne litt perverse og ser ut som en underdel, hvor de beste tomatene ser ut som siamesiske tvillinger. Uperfekte. Slik som de som skal spise maten.
Vestsiden i Kongsberg er den fineste delen av byen. Her finner du små, gamle trehus fra 1700-tallet og små tredører.
Det er også her du finner den kuleste kafeen i byen - Kåre Joâo - som på et magisk vis forandrer seg til en trendy cocktailbar om kvelden. Med et lite utvalg eksotiske drinker og importert øl. Med live musikk i akkurat høyt nok volum til at du kan digge, danse og snakke.
Perfekt sted for god kaffe og enkel lunsj på en lørdags formiddag. Og et veldig fint sted å gjemme seg for snøen(!) som begynte å dale ned.
Det er et stort savn å ha kafeen to hundre meter ned i gata. På den positive siden blir besøkene ekstra verdsatt når man først kommer seg dit.
Kvelden kom som bestillt hos bursdagsbarnet. Med litt enkel tapas bestående av scampi, spekemat, kjøttboller, ost, aioli, pesto, poteter og dadler. Og en håndfull nære venner.
Ironien kom da jeg stod og blandet en sommerlig sangria og det ble en akutt snøstorm ute. Men vi tok med oss sommeren inn med deilig mat og drikke. Denne sangriaen er å anbefale til neste jentekveld: 1 flaske musserende rosevin, 1/4 hvit rom, 1/5 flaske Sprite. Husk jordbær, skivet lime, mynte og is.
Noe av det fineste jeg vet er å samle folk. Og jeg trives best i bakgrunnen når jeg kan la folk sitte å prate sammen. Å være den som bidrar til å skape stemningen er ofte mer givende for meg enn å være en del av den. Jeg bør kanskje blir flinkere til å engasjere meg mer i selve selskapet, men gammel vane er vondt å vende.
For en storesøster er det fint å se at organiseringen og styringen ble vellykket for bursdagsbarnet.
Og det er fint å se at det ikke var gavene som stod i sentrum, men gleden over å ha noen å dele dagen med som var størst.
Og i en tid hvor hverdagen er preget av seriøsiteter og alvorlige temaer, føler jeg vi er heldige som kan ta avbrekk og le av enkle ting som motiver på kaffekoppene i skapet.
På søndagen måtte vi reise inn til Bygdøy for å besøke Holocaustsenteret. Den eneste leksa jeg fikk fra veilederen var å besøke Quislings gamle bolig for å få ideer til neste caseundersøkelse. Og jeg synes det er en herlig beslutning å lage Norges største landsforræders bolig om til et forskningssenter for Holocaust, folkemord og rasisme.
Som historiestudent og samfunnsengasjert er jeg veldig fan av arbeidet som foregår på dette senteret. Og som forkjemper mot rasisme og gruppefiendtlighet, håper jeg å en dag får mulighet til å jobbe her. Rasisme i moderne tid er noe som opptar meg veldig i studiet.
Hei hei. Her er jeg!
Ved å lese jødekritiske tekster fra 1920 og 30 - tallet, opplevde jeg ofte et gufs langs ryggraden. Når jeg byttet ut ordet "jøde" med "muslim" og "innvandrer", kunne disse tekstene like gjerne vært skrevet i 2016. Kjære du som leser: ikke gi opp hverdagskampen mot rasisme og fiendtlighet. Det er den største kampen vi har i dag.
Helga ble rundet av med sushi. Fast bestilling: 4B og 16F, masse tunfisk, ekstra sjøgress. Endelig fikk jeg sett The Boy, som jeg kan varmt anbefale for den som liker litt skumle filmer. Og nå venter en ny uke med nye seminarer, forelesninger og hverdagsglimt. Dagens sang: Come on Eileen. Fin ukestart til deg!