Bildene på sosiale medier forteller meg at den tradisjonsrike sankthans-feringen er i full sving på hjemtraktene mine. Her er det ikke like sterk tradisjon for bålbrenning i fjæra, rett og slett fordi vi bor på innlandet. Jeg føler på det savnet av kystlivet, måseskrik, lukta av sjøen og bratte fjell. Og den samlingen av familie rundt bålet med hver sin spikkede pølsepinne. I dag har vi vært på kaffebesøk hos noen venner, handlet litt blomster til hagen og planlagt videre hagearbeid.
Videre utover dagen har det vært nattåpent i hele byen. Hos Nufseriet var det lynkurs i å binde midtsommerkrans.
Jeg var så heldig å fikk stå ved siden av en utflyttet Narviking, som gjorde at vi hadde mye å snakke om. Det var veldig godt å kunne slarve lokalt, og samtidig lære nye blomstertriks.
Jeg er svært ydmyk ovenfor det kreative presisjonsarbeidet disse jentene gjør hver dag. Og den kunnskapen de har om typer blomster, komposisjoner, fargekombinasjoner og alt man måtte kunne for å gjøre dette arbeidet. Jeg er meget imponert.
Så selv om ikke årets Jonsok blir feiret på nordnorsk tradisjonsvis, har den iallefall innebært nok blomster. Og det er godt nok for meg. Den ferdige kransen fikk jeg med meg hjem, og den ble slik:
Ikke ble det pølsegrilling på bål, men rømmegrøt fra Nordfjord, spekemat og flatbrød ble en enkel og lett midtsommermiddag i dag. På bordet har jeg to rosegrener jeg tok med meg hjem fra en bytur i forgårs.
Resten av kvelden brukes i linslåbroken min, med Orange is the new Black og Reese's. Denne helga skal jeg feire min tantes 50 år sammen med familie som har reist nordfra, og helt ned hit. Jeg gleder meg veldig til å være sammen med nær familie akkurat nå. Når man er så langt fra hverandre er slike stunder veldig viktige. Håper du har en kjempefin Jonsok. Ta vare på de rundt deg.