Det å skulle reise fra nordnorge, og samtidig avslutte denne sommeren der oppe har vært ganske så vemodig.Og døgnrytmen har vært så som så. Så jeg har hatt noen våkennetter. Natt til mandag hadde jeg våkennatt utelukkende på grunn av bryllupet i helga. Klokken fem om morgenen var vi hjemme, og det klusset til alt. Men klokken tre om natta fikk jeg med meg soloppgangen. Og det var på en måte litt verdt det likevel.
Denne utsikta har jeg sett på, nesten daglig, atten år. Jeg setter større pris på den i dag enn jeg gjorde da jeg var yngre. Bak trærne ser du et malmskip. Det ligger alltid et malmskip, eller flere, og venter på last. Jeg får stikkende hjemlengsel av å tenke på havet og disse skipene. Tenk at jeg fikk lov å trø mine barnesko her.
Det er liksom som et annet liv.
Tirsdagen reiste vi en dagstur til Harstad. For å få utbytte av tiden tenkte vi å reise til Trondenes for å se på Adolfkanonen. Dessverre gikk det litt skeis, og vi mistet den guidede turen. Men det viktigste var egentlig å ta H med rundt så han får se mer av nordnorge enn "bare" Narvik. Denne sommeren har vi jaggu fått vært litt overalt.
I dag kom vi hjem igjen til Kongsberg. Det var rart og litt godt på samme tid. I kjøkkenhagen vokser det til, og jeg dro opp en stabel med gulrøtter til middagen.
Det er herlig å kunne gå ut i hagen å dra opp det man trenger til middag. Og savnet etter nordnorge er allerede sterkt, så det ble en tur ned i ferskvaredisken på Meny for å kjøpe lettsaltet torsk. En gang i livet var jeg så lei av kokt torsk at jeg sverget jeg aldri skulle spise det igjen. Men så plutselig måtte jeg bare ha det på bordet igjen. Noe som i og for seg selv er en utrolig enkel, og ufattelig sunn middag. Og et langt bedre alternativ til billig kyllingfilet og andre typer kjøttfilét.
Etter en lang stund uten en ordentlig blomsterbukett på bordet måtte jeg unne meg en i dag. Denne måneden tror jeg at jeg kan komme til å få solsikkedilla. Sensommergleder.
Ha en god natt. Ta vare på deg selv, og nyt disse sensommernettene vi har igjen.