Det er ganske lenge siden jeg sluttet å la trender dominere hva jeg synes er fint og ikke. De siste årene, og spesielt etter vi flyttet inn i huset vårt for 2,5 år siden, har jeg sirklet meg inn på det å la hjemmet preges av livene våre. Derfor har jeg hatt flere dypdykk i kjellere og boder hos foreldre, svigerforeldre og besteforeldre. Hjemmet vårt er fylt til randen av bruktfunn og arvegods. På den måten har vi skapt noe som gjenspeiler vår identitet og våre familiehistorier. Min erfaring er at gjestene våre - interiørinteresserte eller ei, alltid kommenterer noe av gjenstandene våre. Og da dukker plutselig muligheten for gode historier opp. For det er det jeg synes er det fineste med gjenstandene våre: de forteller en historie om oss og folk vi er glad i.
I String-hylla vår står det en samling av vinyl jeg har hentet fra pappa sin samling. Ganske mange av de jeg har plukket med meg fra Narvik hadde han arvet fra bestekameraten sin som døde av kreft i 2008. Noe av det vi ønsker oss mest av alt for tiden, er platespiller og anlegg så vi kan spille all den gode, gammeldagse rocken som jeg mener er den beste musikken (hevet over enhver tvil). Ved siden av står sigaraskebegeret jeg kjøpte til Håvard på en sigarforretning i Dublin og en bunt med salvie. I hylla ovenfor står en treboks som stammer fra huset til Oldemor i Lofoten.
I askebegeret ligger en lapp med et visdomsord som jeg må se på titt og ofte.
På den blå sjenken vår har jeg samlet hvite kalksteiner fra Zakhyntos, håndlagde pilspisser fra et indianerreservat i Texas (som jeg fikk i gave av den ene forloveren min i 2010), en konkylie som lå i boksen fra Lofoten og en bunt med Yerba Santa.
Så er det denne boksen fra Oldemor i Lofoten da. Her ligger det diverse gjenstander som er fine å se på i ny og ne.
Øverst ligger det noen bilder jeg skal henge opp på familieveggen vi har nede i tv-stua vår. Et photobooth-bilde av meg og H fra et bryllup sommeren 2016.
Et ungdomsbilde av enten bestemor eller tanta mi (de var så like) og nyere bilde av bestefar, bare noen år før han gikk bort. Det må ha vært tatt på slutten av 1970-tallet.
Og nederst i boksen ligger det en gammel tesil i aluminium, en lang remse som oldemor antagelig har heklet i sin tid, og tynn, tynn bomullstråd. Det ligger også noen nøkler jeg ikke aner hva tilhører, et lite trespill og en remse i lær som tilhører en gammel veske.
I det gamle vitrineskapet fra 1800-tallet, oppbevarer vi flere arvestykker. Kaffesettet som består av mange deler mokkakopper, kaffebokser som vi oppbevarer te i, kaffekanner, dessertskåler i krystall og gamle vinglass som både er noe arvet og noe kjøpt brukt. Jeg er veldig glad i å dekke bordet med ulike glass og tallerkener. Det gjør borddekkingen både leken og personlig.
Nå skal jeg hoppe i klærne og dra på jobb. I dag var jeg så heldig å få sove litt lengre fordi dagen begynte litt senere enn vanlig. Ha en deilig torsdag!