Den kuleste gjengen i gata

Jeg er ekstremt heldig som har en barselgruppe med jevnaldrende førstegangsmødre, som har funnet tonen i så stor grad, at vi reiser på hytteturer, har partnere som har funnet tonen med hverandre, har feiret nyttår og påske sammen, skal være sammen på 17.mai og planlegger ferie sammen i sommer. Igjen, jeg er jo ikke den som tror på tilfeldigheter, og er hellig overbevist om at det var meningen at vi skulle finne hverandre. Disse jentene har (mest trolig uten å vite det selv), gjort måneder med fødselsdepresjon mye mer håndterlig. Hurra for slike mennesker. Vi trenger dem, alle sammen. Og vi kvinner er ikke ment til å gå gjennom disse prosessene, som det å bli mor innebærer, alene. Jeg er takknemlig for alle gode sjeler, som finner veien inn i livet mitt.

I helgen hadde vi et treff i hagen vår, og jeg hadde lyst til å ta bilde av (nesten hele) gruppa med vakre, små, lubne babyer. Jeg innså i etterkant at vi kanskje skulle tatt det før de ble utslitte og slitne. Vi kan kanskje kalle det for kaos? Men det er dette som er babylivet. Og ja - jeg lo meg skakk da jeg satt og redigerte bildene!

Tenk så heldige vi er som har så fine barn!