Livets første vår

Treet vi plantet på morkaka, står i full blomst. Det yrer av liv, og det gjør meg lettet. Det gikk en liten bekymring i meg i løpet av vinteren, om at treet ikke kom til å overleve. At nedplantingen var forgjeves. Men nå står det her i all sin prakt, og viser seg fra sin beste side. Det er noe med dette treet som har gjort røttene våre her, mye dypere. En del av symbolikken bak nedplantingen, er å skape en tilhørighet til stedet barnet bor. Og det har vi nå gjort. En del av både meg og Miller ligger i jorden her, og det gjør at jeg nå føler meg hakket mer hjemme her. Faktisk.