Porselenslykke

På fredag var jeg lettere frustrert. "Drøft ulike sosiologiske forklaringer på sosial ulikhet i rekruttering til utdanning og sosial ulikhet i utbytte av utdanning", stod det på punkt 3, på oppgave 1 av 3 eksamensoppgaver jeg hadde tatt ut for å bruke som forberedelser. Men jeg hadde allerede besvart dette på de to forrige punktene. Har jeg misforstått alt nå? Jeg kjente at temperaturen begynte å stige og behovet for å kaste boka i gulvet ble større. Så jeg gjorde det mest fornuftige man kan gjøre i en slik situasjon: jeg kledde på meg og gikk på brukthandelen.  Jeg hadde sett de før, disse porselensfatene. Og brukthandelsinnstinktet mitt tilsa at de enda lå der og ventet på meg. Like sikkert som da jeg visste at jeg kom til å finne noe å bruke som sittegruppe på trappa. Det tok meg to minutter å finne den gamle, militære kista. Nå var jeg like sikker i min sak: jeg trenger noe porselenete og blomstrete. Og der lå de. Jeg måtte riktignok lete litt i de mange kassene med ubrukelig nips. Ting som var ødelagte og som strengt tatt ikke har noe på en gjenbruksbutikk å gjøre. Jeg mener, hvis de ikke kan brukes igjen, hvorfor selge det? Men jeg fant dem. Nostalgiske blomster lyste mot meg. Gullkanter og rosemalinger som fikk meg til å lengte etter kaffeselskap hos oldemor. Disse kommer til å myke opp vårt hvite, minimalistiske kjøkken om en liten stund. Jeg fylte opp plastposen på posesalg (til 50kr!), sammen med noen matchende eggeglass og kaffekopper. Freddan var reddet. Nå kunne jeg puste litt lettere med magen, lese litt til, vaske leiligheten og nyte et bedre tacomåltid med Hobbiten på skjermen. Nå venter bøkene og eksamenslesing igjen. Dagens tema: redegjørelse for hvordan yrkesdeltagelsen i Norge varierer mellom mennesker med ulik helse og sosiøkonomisk bakgrunn. Jeg merker du er misunnelig og vil bytte med meg nå.