Jeg måtte slå opp ordet "melankoli" før jeg postet dette innlegget. Setningen "Melankoli, dyp form for depresjon kjennetegnet ved tap av interesse for eller glede ved de fleste eller alle aktiviteter, og manglende evne til å kunne reagere med positive følelser selv når det skjer noe hyggelig (reaktivitetstap).", var noe misledende i forhold til tittelen til dette innlegget. Men i dag er en sådan dag hvor man ikke interesserer seg eller gleder seg over de aktivitetene man vanligvis har på en lørdag. Det betyr likevel ikke at vi er deprimerte. Ånei, vi har det utrolig fint. Men vi tar alt ekstra langsomt i dag. Vi sov akkurat så lenge vi ville, spiste så sakte som vi trengte for å starte motoren, drakk sakte kaffe og bruker lang tid på alt vi gjør. Ingen av oss vil bevege seg utenfor huset eller tomtegrensa i dag. H brygger øl, sakte. Og jeg vasker huset. Enda saktere, med mange pauser innimellom. Vi har få ting på gjøremålslista, og i dag finner jeg lykken i å ikke gjøre det jeg vanligvis elsker; byvandring, kafébesøk og se på mennesker. Det har jeg gjort hele uka. Nå trekker jeg meg inn i mitt lille skall og er tilstede i min egen lille boble. Og kun for meg selv. Mindfullness, lange åndedrag, barfot på gulvet og med vinduer åpne så jeg kan kjenne brisen inn i huset. Og det er det jeg velger å kalle melankolsk lykke.
A Beautiful Living
A mother of two, wife, historian, and communicator. I write about and am passionate about real, authentic life. Like any ordinary person trying to find meaning in everything. In a restless world where we need love, community, and connection more than ever before, I want to share about what is closest to my heart; the many nuances of motherhood. And the experience of becoming and being a mother.
I want to write about being human, and having human experiences in this time we live in. I live in Norway, in an old farmhouse from 1870, with our two children. I crave a slower life, being at peace, working towards a life where acceptance and love is the norm, where we can build a better world bit for bit. I fully believe that the world needs maternal love to be more peaceful and better. To get there, we need to start loving our planet and each other more.
I want to normalize experiencing the ups and downs of life, and humanize what has previously been taboo. Since my first blog in 2009, I have tried to put into words what is difficult and elusive to understand. The invisible processes that we feel, but what our language does not always fully capture. Motherhood is a patchwork of such processes. But so is our lives.
On my blog you will find reflections on my life, and my attempt to find meaning in everything. Life can be really hard. But it can also be truly beautiful.
I hope you’ll find it inspiring.