Andre dagen i Berlin dro vi til Charlottenburg Slott. Et helt fantastisk bygg der jeg kunne druknet meg selv i alle nydelige detaljer. Men det var ikke et særlig hyggelig besøk, egentlig. For de som jobber der er ikke særlig høflige. Du får fortalt hva du skal ha på deg og ikke ha på deg, hva du får lov å ha med deg inn i slottet og hva du må låse inn. Du blir fortalt hvor du skal gå og ikke gå. Du får beskjed hvor det ikke er greit å sitte (men ikke på en snill måte), og hvor du SKAL sitte. Og ja, du må betale for å ta bilder. En avgift som kommer i tillegg til den svindyre inngangsbilletten. Vi trodde først det var vi som var uheldige, men en dame ble så sint på den stakkars mannen i garderoben at hun beskyldte de ansatte for å være rasistiske. Hun hadde visst den samme erfaringen som oss, og da skjønte vi at dette er et ekstremt restriktivt sted å besøke. Det var definitivt verdt å besøke, men vi skulle gjerne blitt advart på forhånd. Jeg gikk rundt og tenkte på hvor rart det må være å ha huset sitt bli omgjort til et museum. Tenk å ha bodd på et sted som er SÅ spesielt at folk betaler masse penger for å se på det noen århundre senere. Det er litt sykt å tenke på.