Surdeigsbrød i skiver pakket inn i beewax papir kvelden før: check. En bolle med bittesmå gulrøtter fra hagen som plutselig slo meg at passer perfekt for matpakken! Kaffetrakteren som ble gjort klar kvelden før: tid spart. Tid for mindre stress, tid til å dusje, tid til å lufte Balder. Handlenettene ble pakket ned, for vi skal trolig handle etter jobb. Og det hadde vært så fint å slippe å reise hjem for å hente dem før vi drar på butikken. Hva trenger vi til middag denne uka? Å, det er jo bare å gå i fryseren for å hente den fisken og det kjøttet vi trenger. Kanskje vi bare skal spise fisk denne uka? Hvilke vegetarretter kan vi spise? Vi var jo hos tante og onkel i går og parterte et dyr som onkel hadde skutt på jakt. Det beste kjøttet kan vi spare til helgen. Det er viktig å spise det vi har før vi kjøper nytt. Vi må hele tiden strebe etter å kaste mindre mat, men det er også viktig at vi ikke stresser.
Jeg drodlet litt for meg selv der jeg vandret med håndkledet på hodet. Jeg elsker morgenen. De stille timene for meg selv, selv om jeg har det travelt kan jeg finne en måte å beholde roen i mitt indre. For det handler ikke om at hastigheten skal bli borte når man lever litt saktere. Det handler om å puste, finne ro, gi slipp på det du ikke kan kontrollere og ha fokus på det som kan kontrolleres. I dag tillot jeg meg å være en time forsinket fordi jeg følte jeg trengte det. Fordi jeg hadde underskudd på søvn i går og ble mindre produktiv av det. Fordi jeg kan unne meg en time ekstra og fordi jeg jobber alene. Jeg er heldig som kan gjøre det akkurat nå. I stedet for å stresse meg til biblioteket tok jeg meg tiden til å sørge for at utbyttet av de timene jeg har tilgjengelig blir god nok. Jeg har blitt flink til å finne min balanse, synes jeg. Og med en gang hodet sliter med fokuset, gir jeg meg selv pause til å skrive eller tenke på andre ting. For jeg er ganske lei akkurat nå, men jeg har akseptert det og synes det er greit. Det er sånn det må være helt til neste uke. Og for å gjøre tiden levelig, planlegger og tilrettelegger jeg litt ekstra jeg der jeg må, tillater meg selv å miste litt kontrollen og lar unødvendige bekymringer skli forbi.
I dag har jeg en sånn god dag. En stille en. Midt oppi alle de tingene jeg må gjøre.
De fleste tingene stod klare da jeg stod opp. Kaffen trengte bare å settes på kok. Maten kunne pakkes ned i nettet. Jeg fant en ny sang som jeg allerede elsker og som gjør at morgenen ga meg en god, varm følelse i mellomgulvet. All My Little Words går nå på repeat.
Lukta av nytraktet kaffe om morgenen gjør meg glad. Når vi ikke bruker de gjenbrukbare kaffefiltrene i tøy, bruker vi disse komposterbare filtrene. Det er så fint at vi bare kan ha dem rett i kompostbingen på baksiden.
Lange skrivedager krever mye snacking. Nå som dagene blir kortere, mørkere og kaldere og vi kryper inn i våre hi med lys og tykke gensere, er det ingenting som har så stor kosefaktor som de store haugene med klementinene vi kan spise. Snart er julen her, dere.
Kanelbollen fra helga er ment for den tyngste delen av dagen. Den tiden der jeg føler at "dette her blir jeg aldri ferdig med" og kjenner at masteroppgaven er en evigvarende skriveseanse. Og den fikk krype inn i tøyposen vi også bruker til grønnsakshandling.
For alle de titalls literne med kaffe jeg heller i meg om dagen, fant jeg ut at enn så bra det er med de nedbrytbare koppene de har på skolen så er det mest fornuftige å ta med meg egen termos og termoskopp. Jeg har ikke vært flink nok til dette, men jeg lover jeg skal bli flinkere.
Så pakket jeg alt ned i tøynettene mine, som er på god vei til å utkonkurrere plastposene som ligger igjen i skuffen, og gikk ned til biblioteket. Jeg er ganske sikker på at dette blir en fin dag, selv om den er travel. For selv om tempoet rundt meg går raskt, går ting litt saktere inni meg. Og da får jeg tid til både tenke, puste og føle. I hvertfall litt bedre tid.