Det murrer i magen. Den velkjente følelsen som bobler frem og utvikler seg utover høsten. Hvert år kommer den. Det begynner om høsten når den første nattefrosten har lagt seg, og rimlaget ligger som en hvit filt over landskapet. Til og med husveggene er hvite. Når du trør ut på gresset hører du små knaselyder og kulda biter seg fast rundt neseborene når du puster. Du trenger ikke å ha vært ute av huset særlig lenge før du blir rød i kinnene. Og da begynner det. Det er den tiden av året igjen.
For meg er det nesten som en refleks. Det begynner med de første sviblene, etterfulgt av turer på de ulike julemessene og deretter lange helgelunsjer med tente lys. Og jeg lar adventstiden få plass i hjemmet i små drypp. En liten svibel her, en liten julesang der, og plutselig har tiden for å henge opp julelysene kommet. Det er ikke lenge igjen nå, og jeg tillater meg selv til å kjenne litt ekstra etter. Det genererer ro og ekstra land tid til å nyte. Selv om dagene blir kortere ute, blir tiden til å nyte mye lengre. Jeg elsker å tillate meg selv ekstra tid til å sanse den siste fasen av året. Med alle luktene, lydene og smakene den innebærer. Likevel bryter jeg aldri med tradisjonene mine. Noen ting må vente til tiden er inne for å at jula skal få den riktige substansen. Det innebærer ting som når adventstaken blir satt i vinduskarmen eller når juletreet blir pyntet. Jeg viker aldri fra første søndag i advent og kvelden før kvelden. Men i tiden før bruker vi litt lengre tid enn vanlig til å sitte rundt bordet med tente lys.
Denne helga har snødrysset lagt seg lett på bakken og vi har vært på årets første julemarked. Det er vanskelig å ikke komme i den riktige stemningen. I det siste har jeg oppdaget mye ny, gammel musikk. Det er helt fantastisk at gammel musikk kan være ny for meg. Som en ny hit, eller uoppdaget perle. Det er perfekt for en som sjelden hører på nye hits. Særlig denne sangen fra Leonard Cohen som minner meg om noen jeg kjente for mange år siden. Etter Melissa Horn-konserten sist helg ble jeg også inspirert til å begynne å spille mer igjen selv. Kanskje det er slik jeg skal runde av dette året? Med mer sang og mer musikk?