Vi skal ikkje sove bort sumarnatta

I morgen er det midten av juni. Juni... Allerede! Og man skal ikke sove bort sommernettene.

Noe av det fine ved å bo her er at naturen er et steinkast unna. Og like ved har vi et passe stort badevann der det er få mennesker sent på kvelden. Da er det fint å rusle opp for et kveldsbad. Vi gjorde det i fjor. Og vi gjør det i år. I kveld var første kvelden.

Jeg tok med meg ekstra varme klær å tulle meg inn i rett etterpå. Jeg hadde ingen planer om å svømme eller dukke under med hodet. Bare dyppe kroppen, bli litt småkald slik at jeg kunne varme meg i alpakka-ull og joggebukse etterpå.

Vannet var helt stille. Og det eneste vi hørte var småfuglene og fiskene som vaket. 

Og så pysete jeg er, klarte jeg ikke å hoppe uti. Jeg står og fryser lenge før jeg dypper meg raskt og hopper opp igjen. 

Men Balder svømte rundt oss i sirkel og syntes nok at vi var kjempetrege. 

Så var det på tide å rusle hjem igjen. I varmere klær. Nå sitter vi begge i sofaen med ullklær og venter på en supersen middag/kveldsmat. Kveldsbad kan anbefales på det varmeste! Både til å klarne kropp og topp! Noe som får meg til å tenke på et av de fineste norske diktene jeg vet om: 

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra isaman ute,
 under dei lauvtunge tre. 

Då skal vi vandra isaman ute,
der blomar igraset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
 som kruser med dogg vårt hår. 

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng,
men vandra i lag underbleikblå himlen
 til fuglane lyfter veng. 

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
 like til morgongry.