Fredag er her. Det føles ikke så fredag-aktig som det har brukt å gjøre, fordi jeg teknisk sett fremdeles har juleferie. Dagene går sakte, og jeg prøver å legge en plan for tiden som ligger foran meg og oss. Det er på tide å finne en jobb som skal ta meg steder i livet. Og det er en krevende prosess å være på leting etter jobb, men jeg er innstilt på å finne noe som er givende og som kan bidra til at jeg får brukt kunnskapen min.
Fredagsbuketten denne uka er en salig blanding av Chrystanthemum i vårlige toner. Da jeg så de første ranuklene i går ble jeg påmint om at vi går lysere tider i møte. Og det gjorde meg lettere og lysere til sinns; en påminnelse om at vi har masse å se frem til. Dagene blir lengre hver eneste dag. Er ikke det fint?
Gitaren vi brukte som gjestebok i bryllupet vårt har fått nye strenger. Nå kan den endelig spilles på igjen. Jeg elsker nylonstrenger. Det var en slik gitar jeg først lære meg å spille på da jeg var 14. De siste 3-4 årene har det stått veldig stille på spillefronten, og jeg har aldri egentlig hatt noen å spille sammen med. Men nå har jeg bestemt meg for å tvinge meg til å spille og utvikle meg. Om så bare litt. Der andre har brukt løping og styrketrening for å få ut frustrasjon, har seks strenger vært min terapi. Fremdeles kunne jeg ønske at jeg bare kunne plukke opp gitaren og spille som Jimmy Page. Det er drømmen da. Og de må man ha.
Balder bruker yogamatten min mer enn jeg gjør. Er det bare jeg som synes det er skikkelig vanskelig å gjøre yoga alene? Den sosiale biten er så viktig for meg at enkelte ting ikke føles gjennomførbart når jeg er alene om det.
Denne tiden jeg befinner meg i - et veiskille - er så full av valg, tanker og retninger. Det er ikke så lett å lytte til det som er magefølelsen, fordi magefølelsen forstyrres av hodet og fornuften. Men det er ikke alltid at fornuften er min beste venn. Ikke for en følelsesperson som meg. Den har jeg lyttet til før, og gått i feil retning. I dag trakk jeg et Gaiakort. I den greske mytologien var Gaia gudinnen som voktet jorden. Og siden Gaia er gresk for "jord", tenker jeg kanskje at Moder Jord har noen gode tanker.
Kortet "A hidden gift" symboliserer slutten på noe som har vært svært kjært for meg, og begynnelsen på noe nytt. Den forklarer at slutten er sår og tung og kan være vanskelig å løsrive seg fra. Men at naturen er skrudd sammen slik at ingen slutt er endelig, den bare tar en ny form. Så ingen slutt kommer uten en ny begynnelse. Derfor inneholder en slutten en skjult gave som vil vise seg i tiden som kommer. Det kan være så mange ting, men jeg vet også at dette kortet er helt i tråd med den tiden jeg lever i nå. Jeg trakk også to andre kort, men de holder jeg for meg selv.
I dag skal jeg drodle litt om hvilke endringer jeg skal gjøre her inne i stua. Jeg er ikke helt fornøyd, og synes det er for grått og stusselig her. Men jeg skal ikke gjøre noen store endringer. Kanskje en ny bildevegg av bilder vi allerede har, eller noen fargerike putetrekk. Jeg har allerede kjøpt en brukt marokkansk skinnpuff som ligger og venter på meg i Oslo, men som ikke kommer hit før om noen uker. De bohemske elementene trekker seg mer og mer inn i huset, og jeg vil ha mer av det inn i stua vår. Jeg blir ikke helt 100% fortrolig med interiøret slik det er nå. Lenge har jeg snakket om å henge opp gitarene våre og bassgitaren til H på veggen. Kanskje tiden er moden for det nå? La meg tenke litt..
I mellomtiden håper jeg du har en nydelig start på helga di.
Husk å ta vare på deg selv.