A Beautiful Living

A mother of two, wife, historian, and communicator. I write about and am passionate about real, authentic life. Like any ordinary person trying to find meaning in everything. In a restless world where we need love, community, and connection more than ever before, I want to share about what is closest to my heart; the many nuances of motherhood. And the experience of becoming and being a mother.

I want to write about being human, and having human experiences in this time we live in. I live in Norway, in an old farmhouse from 1870, with our two children. I crave a slower life, being at peace, working towards a life where acceptance and love is the norm, where we can build a better world bit for bit. I fully believe that the world needs maternal love to be more peaceful and better. To get there, we need to start loving our planet and each other more.

I want to normalize experiencing the ups and downs of life, and humanize what has previously been taboo. Since my first blog in 2009, I have tried to put into words what is difficult and elusive to understand. The invisible processes that we feel, but what our language does not always fully capture. Motherhood is a patchwork of such processes. But so is our lives.

On my blog you will find reflections on my life, and my attempt to find meaning in everything. Life can be really hard. But it can also be truly beautiful.

I hope you’ll find it inspiring.

En høstfarget overraskelse

En høstfarget overraskelse

Da vi overtok huset, ga vi umiddelbart bort kjøkkenet mot nedmontering og henting. Hun som hentet det, sa at vi kom til å trives så godt fordi naboene i området er så flinke til å ta vare på hverandre. På nærbutikken, brukte det å henge lapper som minte lokale på å ta vare på nyinnflyttede, sa hun. H trodde ikke at det ble å komme noen på døra hos oss, men det gjorde jeg. Jeg sanset at dette var et slik sted hvor folk gjerne vil vite hvem som flytter inn ved siden av. Vi har bare et nabohus, og på søndag kom de ned på døra med blomster i nydelige høstfarger, stående i et gammelt norgesglass, og en ny hoggestabbe til H. De tilbydde seg overnattingsplass til fremtidige gjester i den gamle kårboligen de eier, og hjelp med hva enn det skulle være. Slike ting er til å bli glade av. Spesielt siden det minte meg om hjemtraktene mine. Og i en stund hvor jeg opplevde litt nervøsitet for den nye tilværelsen, følte jeg at dette var et tegn på at vi har gjort det riktige valget.

Tanker om å bygge et sakte hjem

Tanker om å bygge et sakte hjem

Fredagsbukett fra hagen

Fredagsbukett fra hagen