Lange morgener

Det er lenge siden vi har hatt lange helgefrokoster, og tid til å nyte dagens første kaffekopp. Lørdagene har stort sett bestått av å stå opp tidlig, handle materialer, rive, bygge, og alt annet som må gjøres når et rom skal ribbes og bygges opp igjen. Men før jeg begynte i praksis, hadde jeg noen rolige stunder for meg selv, før dagen begynte. I det gamle soverommet vårt, hadde vi utsikt mot en enorm bjørk. Og en liten knaus med grantrær og lyng. Men rundt denne knausen, og denne bjørka, var området tett bebygd. Utenfor gikk det dessuten en innkjørsel til naboen bak oss, som var heftig trafikkert, ettersom naboene var en aktiv barnefamilie på fem. Jeg som liker å våkne til dagslyset mot fjeset, begynte å merke at jeg ble smålei av å ha blikkontakt med fremmede folk som gikk forbi om morgenen (mens jeg fremdeles lå i senga).

Her har vi én nabo, som bor cirka 150 meter unna. Foran soverommet vårt finner bare trær. Alt fra Eik, Furu, Bøk og Syriner. Ingen som titter inn, og ingen blikkontakt. Bare stille, rolige morgener som kan trekkes ut i det uendelige (så snart helgene våre blir romsligere). Jeg ser frem til å kunne drikke den første kaffekoppen i senga sammen med H. Lese avisa, og stikke tærne mine under den varme pelsen til Balder, som bruker å få ligge ved fotenden og snorke i helgene.

Når helgeroen er på plass, da har livet vårt begynt.