Sensommerprosjekter & selvforsyning

Det er slutten av juli, og høysesongen har ankommet. Det betyr at hagen begynner å gi avkastning, vi kan høste inn litt mat til middagen vår, og kornet begynner å bli gult. Tomatplantene har begynt å strekke seg over stativet vi har bygd, gulrøttene står på rekker i bedet, og gjør seg selv store. Mangold og salaten har eksplodert i karmene, og gresskarene har ranker som strekker seg langt utover flekken vi sådde dem på. Jeg har lært mye om hvordan vi skal så i løpet av det neste året, og jeg håper at den neste sesongen betyr at årets avling har tilført jorden verdifull næring, og gir større og bedre grønnsaker til neste år.

Om kveldene har vi trukket oss inn for å søke ly for den enorme luftfuktigheten som finnes her. Vi ligger i ly for vind og sjøluft, og bakken er fuktig av grunnvannet som befinner seg under oss. Noe som bidrar til svært høy luftfuktighet og klamme sommerkvelder. Vi har tilbrakt mye tid utendørs, og jeg har forsømt teknologien til fordel fordel for sol og frisk luft, selv om det også har innebåret mye stillesitting.

Jeg begynner å nærme meg de siste ukene av svangeskapet, og det merkes godt på kroppen. Både fysisk og emosjonelt. Bekkenet har vært smertefullt, og kroppen har vært tung og trøtt. Jeg elsker at juli har gitt oss varme og sol, men det å være gravid har også betydd at jeg tåler varmen dårligere. Nå som temperaturen har falt en del, føler jeg også at energien kan få større rom til å blomstre. Prosjektene har stått i kø denne sommeren, og vi snakker mye om tiden vi bruker på å vente på at han skal komme til jorden.

Ved siden av å ha malt det som med tiden skal bli hans barneværelse, og et ekstra stellerom, har vi gått i gang med etterisolering av huset. Vi planlegger å ta en vegg i året, og da vi åpnet opp huset forstod vi raskt hvorfor vintrene har vært så kalde her. Veggene hadde fire cm gammel isolasjon, som stort sett var musespist. Under den gamle isolasjon, lå den gamle kledningen fra 1875, som var lagt direkte på laftene. Uten noe i mellom. Nå er hele baksiden av kledningen revet av, og vi er snart klare for å kle om. Det røde huset er bestemt å skulle bli hvitt, med grønne rammer rundt vinduene, og vi er veldig spente på det nye uttrykket det vil få med tiden. Jeg skal tegne klossene som skal kuttes til rundt vinduene, og min møbelsnekkertante skal lage dem.

Jeg har begynt å forberede meg på veien mot selvforsyning, ved å innstille meg på å bruke det vi har til å lage det vi trenger. Nå er tiden moden for å høste inn bær vi har på tomta, og jeg har testet ut det å lage egen frokostblanding av granola og skogsbær fra hagen. I boka jeg har lest om selvforsyning, er en måte å innarbeide vaner på, å ta seg av et område i husholdningen av gangen. Som det å dedikere en måned på å kun lage en type mat du kan produsere selv, og holde deg fra å kjøpe den. Slik som brødmat. Neste måned kan man ta for seg set annet område i husholdningen, som å bare spise grønnsaker du har selv har dyrket, selv om det innebærer at maten blir litt ensidig. Det kan bli en del jobb å gjøre dette samtidig som vi skal bli foreldre for første gang, så jeg tenkte å begrense meg selv til brødmat i første omgang. Jeg synes det er spennende å ta de første stegene på veien mot selvforsyning, men har store planer om å legge lista så lavt at alt føles som mestring og læring.

I den enorme varmen har jeg gjort ting innendørs for å få tiden til å gå. Som å lage hjemmelaget granola, og skogsbærblanding av rips, solbær, ville bringebær og stikkelsbær. Å vandre rundt i et gammelt hus uten ventilasjonsanlegg, har vært å, så tøft for denne høygravide kroppen. Men likevel langt svalere innendørs enn utendørs.

Sommeren er en fantastisk deilig tid, der jorda viser seg fra sin beste side. I år er første sommeren jeg ikke har vært hjemme i Nord-Norge, som også betyr første sommeren uten midnattsol og nakne fjorder. Det har vært en iboende lengsel i meg hele tiden, men denne sommeren har handlet om å hvile, forberede seg og finne roen frem til det store som skal skje. Jeg har ikke hatt særlig med krefter til å ta bilder eller vært veldig aktiv på sosiale medier i sommer. Så jeg bestemte meg for at det har vært viktigere å være tilstede i nuet, og ta vare på kroppen. Nå som H er tilbake i jobb, er jeg en del alene i huset sammen med dyrene, og prøver å fylle dagene med redebygging og småprosjekter. Det positive med denne plassen er at jeg ikke går tom for ting å gjøre!