Miller

Klokken 18:11, den 14/9-2019 kom Miller til verden med keisersnitt. Verden ble snudd på hodet av mange årsaker. Både av en fødsel som tok en litt annen vending enn det vi trodde, og av det faktumet at vi plutselig fikk ansvaret for en ny sjel som skal sette sine avtrykk på denne jorden.
Med 11 dager på overtid, ble jeg satt i gang med både ballong og modningspiller. Kroppen var ikke klar til å føde, og det skulle vise seg å stemme når også fødselen gikk i gang. 14 timer i fødsel, hvorav 10 av de var med drypp - og uten mer enn fire cm åpning, var kroppen så utmattet at keisersnitt ble det eneste riktige alternativet. En sterk kontrast til den naturlige tilnærmingen jeg ønsket meg på fødselen. Men så var han plutselig der da. Med skrik fra sterke lunger, og smilende til jordmor, under 10 minutter etter at han kom til verden. Jeg holder fremdeles på å komme meg etter inngrepet, men veien så langt har vært fin og forholdsvis rolig. Vi har tatt full eierskap på barseltiden, og tillatt oss selv å trekke oss dypt inn i barselbobla. Uten besøk, og uten lange telefonsamtaler. Jeg savner fremdeles barselavdelingen på sykehuset, og de fantastiske jordmødrene og pleierne som jobber der. Det eneste jeg angrer på nå, er at jeg ikke fikk gitt jordmoren som fulgte meg i 12 timer, en lang, varm klem før jeg dro. Heldigvis hadde jeg en fantastisk doula, Anette, som var tilstede for meg og Håvard under hele løpet. Både før, under og etter fødsel. Tilstedeværende, nærende kvinner som er tilstede for andre kvinner, er noe av det vakreste jeg vet. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal sette et barn til verden. For noen fantastiske redskaper kroppene våre er. Jeg er dypt takknemlig.