Første snøen, første søndag i advent

Den første snøen kom tett på helga. Siden, har den fortsatt å dale. Aner vi et håp for hvit jul i år?

I år, som i fjor, måtte vi avlyse årets julegrantenning i hagen. Vi hadde invitert til gløgg, pepperkaker, grøtservering, og sosialisering med venner og deres barn. Dette er slike ting vi vil bruke tomta vår til. Men i år er senvirkningene av lockdown og pandemi, at alle har vært veldig mye syk. Og i år rakk Noro å titte innom dagen før vi skulle tenne grana med favorittmenneskene våre. Skuffelsen var stor, også for han som ikke er særlig glad i å organisere ting. Men dette var jo et lavterskelarrangement som krevde lite av alle. Været var dessuten også perfekt for å være utendørs. Akkurat passe kaldt, med snø på bakken, og nok til å gi oss roser i kinnene.

Grantenningen ble mer et sånt “la oss bare gå ut å få dette overstått-opplegg”, som ble gjort like før middagen, første søndag i advent. Barna var mer opptatt av å romstere rundt, og vi var klare for å bare rekke å få opp grana før det ble for mørkt til at vi klarte å se ledningene. Ja, dette innlegget bærer litt preg av at skuffelsen fortsatt sitter i. Men resten av søndagen ble fin til tross. Nå nyter vi snøen så lenge vi har den. Tenk hvis vi skal være så heldige å fortsatt få lov til å oppleve litt hvit jul! La oss krysse fingre og tær for at den ligger ut måneden!