Status på vinduer
Den nest siste helga i november, hadde vi barnefri. Når vi har barnefri, har vi lite tid til å bare være sammen. Å være et par. For det er en tid vi må utnytte til å få gjort til alt som er vanskelig og tidkrevende å gjennomføre når man har en gutt som elsker å hjelpe, elsker å være med, eller skal sove og vi ikke kan bråke.
Da H skiftet kledning på huset, oppdaget han at vinduene ikke hadde ordentlige vindusrammer. Og vinduene hang såvidt fast med noen få skruer. Det gjenspeiler stort sett alt som har blitt gjort av de to-tre siste eierne som har bodd her, men kanskje særlig de som bodde her sist. Ettersom at det var de som satte inn disse vinduene. Og det har påført oss en hel del unødvendig ekstraarbeid. For ikke bare måtte vinduene tas ut, få nye rammer; de måtte også justeres helt annereldes, få helt nye foringer (som for øvrig er helt latterlig dyre etter årets prisstigning), og vi måtte kutte til og flytte lekter i veggen, isolere og skumme masse inne for at det skulle bli fint. Og tett!
I løpet av de tre årene vi nå har bodd her, har huset fått delvis nytt elektrisk anlegg, og hele huset har blitt etterisolert utenfra. Det merker vi, for på denne tiden i 2018 kunne vi kun sitte inne i tv-stua med fyr i peisen. Og Balder ville ikke ligge på gulvet, for det var bare 4 grader. Inneklimaet er merkbart annerledes, og det er veldig fint med tanke på at vi nå (snart) har to små barn.
Men forutenom det praktiske, er også det estetiske viktig. Vi vil ikke bare at det skal se fint ut, men vi vil også at huset skal beholde sin tidsriktige sjarm samtidig som vi skal levere som unge, moderne mennesker her.
Etter at huset ble bygd på 1800-tallet, har den gjennomgått en del endringer. Jeg har fått tak i noe dokumentasjon som tyder på at huset ble modernisert og pusset opp i 1920. Etter å ha studert detaljene som er tilnærmet originale her, tyder det på at huset er preget av både senempire-perioden, sveitserstilen og jugend på samme tid. Så det å bruke tid på å finne listverk som matcher de som henger igjen fra 20-tallet (eller eldre), ha vært viktig for oss. Og jeg tror ikke at jeg kunne ha rukket å tenke gjennom disse tingene hvis vi skulle ha totalrenovert på et års tid. Det er dødsslitsomt å pusse opp over tid, men jeg er også glad for den muligheten det gir oss til å tenke over alle valg og løsninger.
Her brukte vi en helg på å sette opp foringer, grunne listene med to strøk kvist og sperregrunning, samt male to-tre strøk med trestjerners gulvmaling. Det ene rommet er ferdig, så bilder kommer. Og det ble så fint!
Under de gamle listene, skjulte det seg omriss av det originale listverket. Til vår store fornøyelse var det nesten akkurat samme løsning vi hadde bestemt oss for på underlisten.
Etter å ha levd uten foringer siden tidlig i høst, var det herlig å se hvordan de hvite foringene spredde mer lys inn i rommet. Elsker det!
