Lille julaften og refleksjoner rundt verdiene i høytiden
Det fineste med denne jula, er hvordan vi ser at M begynner å få en tydeligere bevissthet rundt livet som omgir han. Ferdigheter utvikles, han viser tydeligere personlighet og vilje, og er mer delaktig i samspill med oss. Vi kan forklare han ting i korte trekk, og han har lært seg ord som er knyttet til høytiden. Og selv om vi vet at det fortsatt er noen år til vi kan formidle de gode historiene om hva jula er, så er det så fint å se at han tråkker på de grunnsteinene vi legger. Både gjennom å være med på baking, matlaging, gaveinnpakning, adventskalender, tenning av lys, julesanger, og pynting. Jeg forsøker å ha en veldig bevisst tilnærming til at julen ikke skal handle om materialisme, men knyttes opp mot ritualer og tradisjoner. Likevel er det vanskelig å unngå at gleden også er knyttet til gaver. At han får åpne gaver er både spennende, og stimulerende for belønnelsessenteret i hjernen. Og det er avhengighetsskapende. Det er det for oss alle, men spesielt for barn. Og jeg har ikke som mål å unngå gaver, men å fylle høytiden med verdier som skal følge han videre inn i livet.
Den første julen vi feiret her i huset, handlet jeg inn julemat til en familie med dårlig råd. I fjor sendte jeg penger til en organisasjon som handlet inn gaver til barn med foreldre som ikke får det til å gå rundt i julen. I år har dette gått meg hus forbi, fordi jeg har vært regelrett utslitt. Men jeg bestemte allerede i 2019, at det øyeblikket han er gammel nok til å forstå flere nyanser av livet, skal han være med på å bidra til at andre får en god jul. Jeg ønsker at han skal forstå at det privilegiumet ved å ha mat på bordet, og gaver under treet, ikke er noe man skal eller bør ta for gitt. At det er forskjeller i Norge, at de er overalt, og at disse forskjellene øker. Og at hvis man har muligheten til å bistå andre, så skal man det. Kanskje det er noe enkelte tenker er en brutal realitet for et barn, men det er ikke mer brutalt enn for de barna som står i fattigdom selv.
Jeg tenker på det gjennom hele året, men ekstra mye i julen. Jeg tenker på alle de barna som ikke har det han har. Og det er noe min pappa ofte sa til meg da jeg klagde på alt jeg ikke hadde, eller fikk lov til: “Du skulle bare visst hvor godt du har det.” Og for å være helt ærlig, så er jeg litt lei meg for at jeg måtte bli voksen før jeg forstod det selv. Vi trenger perspektiver på livet, for å ikke stå fast i dårlige tankemønstre, eller danne oss tunnelsyn. Vi har det faktisk sabla godt, og mye bedre enn vi selv tror. Og mange av problemene vi har i hverdagen, er i realiteten bagateller.
Jeg er takknemlig for at jeg har varme i huset, en familie å feire med, og (snart to) friske barn. Jeg ønsker alle en god jul, og håper vi alle klarer å minne oss selv på det som virkelig betyr noe ❤️
